Esekiel 1
1
Esekiel får se Guds herlighet
1I det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, skjedde det at himmelen åpnet seg, og jeg fikk se syner fra Gud.#1,1 Kebar-elven en kanal i forbindelse med Eufrat. Der lå byen Tel-Aviv, hvor de bortførte judeerne levde i landflyktighet.
2Den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin var bortført – #1,2 kong Jojakin var bortført i år 597 f.Kr. Samtidig kom profeten Esekiel til Babylonia. #2 Kong 24,15 3kom Herrens ord til presten Esekiel, sønn av Busi, ved Kebar-elven i Kaldea. Herrens hånd kom over ham der.#3,22; 8,1; 33,22; 37,1; 40,1
4Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall. #1,4en stor sky med flammende ild tegn på Guds nærvær. [2 Mos 13,21.] #2 Mos 13,21; Sal 18,11; 97,3 5Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker, #1,5 fire skikkelser himmelske vesener som bærer Herrens tronstol; de kalles også kjeruber, kap. 10; sml. 2 Mos 25,18ff. #10,9ff; Åp 4,6–8 6men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. 7Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse. 8Skikkelsene hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik: 9De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett fram. 10Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. 11Det øverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med de to andre vingene dekket de kroppen. 12Hver av dem gikk rett fram. De gikk dit ånden ville, og snudde seg ikke mens de gikk.
13Skikkelsene så ut som brennende kull og som fakler. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom skikkelsene. Det strålte av den, og det gikk lyn ut fra den. 14Skikkelsene fór fram og tilbake og var som lyn å se til.
15Mens jeg så på skikkelsene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av alle fire. 16Hjulene så ut som om de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire var likedan å se til. Det så ut som om de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. #10,9ff 17De gikk til alle fire sider, og de snudde seg ikke når de gikk. 18Hjulringene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle fire hjulene. #1,18 fullt av øyne uttrykk for at Herren ser alt. 19Når skikkelsene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når skikkelsene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også. 20De gikk nettopp dit hvor ånden ville. Og hjulene løftet seg sammen med dem; for skikkelsenes ånd var i hjulene. #1,20 ånden de fire veseners ånd, som avgjør hvordan hjulene skal bevege seg. Sml. 10,17. 21De gikk når skikkelsene gikk, og stanset når de stanset. Og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem; for skikkelsenes ånd var i hjulene.
22Over hodene på skikkelsene var det noe som lignet en hvelving. Det var som krystall, skremmende å se til, utspent høyt over hodene på dem. #1,22 en hvelving himmelhvelvingen; over den er Guds tronstol. Sml. v. 26; 10,1. 23Under hvelvingen rettet vingene seg ut så de berørte hverandre. Hver skikkelse hadde også to vinger som dekket kroppen. 24Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som duren av store vannmasser, som røsten av Den Allmektige, som støyen fra en leir. Men når de stanset, senket de vingene. 25Det lød et drønn over hvelvingen som var over hodet på dem. Men når de stanset, senket de vingene.
26Høyt oppe over denne hvelvingen var det noe som lignet safirstein. Det hadde form som en tronstol, og på det som hadde form som en tronstol, satt det en skikkelse; den var som et menneske å se til. #2 Mos 24,10; Åp 4,2ff 27Fra det som syntes å være hoftene på den, og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, likesom ild med en ring omkring. Fra det som syntes å være hoftene, og nedover, så jeg noe som lignet ild, omgitt av en strålende glans. 28Synet av glansen omkring var som synet av regnbuen når den viser seg i skyen en regnværsdag. Slik var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned med ansiktet mot jorden. Og jeg hørte røsten av en som talte.#8,4; 43,3; Dan 8,17.18
Markert nå:
Esekiel 1: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2