Hosea 11
11
Guds kjærlighet til Israel
1Da Israel var ung,
fikk jeg ham kjær,
jeg kalte min sønn fra Egypt. #Matt 2,15
2Men jo mer jeg ropte på folket,
dess mer gikk de bort fra meg.
De ofret til Ba'al-gudene,
tente offerild for gudebilder,
3– enda jeg lærte Efraim å gå
og tok dem på armene mine;
men de skjønte ikke at jeg leget dem. #2 Mos 19,4+; Jes 63,9
4Jeg drog dem med milde bånd,
ja, med kjærlighetens tømmer.
Jeg stelte med dem likesom bonden
som løfter åket fra nakken;
jeg bøyde meg ned og gav dem mat.
5De skal ikke vende tilbake til Egypt,
men Assur skal være deres konge,
for de vil ikke vende om.
6Sverdet skal rase i deres byer,
bryte bommene i stykker og ete om seg,
fordi deres planer er onde. #14,1
7Mitt folk henger fast ved sitt frafall fra meg.
De roper alle til Den Høye,
men han reiser dem ikke opp.
# 11,7 Den Høye hebr. Al; kanskje et gudenavn.
8Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim,
og la deg fare, Israel?
Hvordan oppgi deg som Adma,
gjøre med deg som med Sebojim?
Hjertet vender seg i meg,
all min medlidenhet våkner. #5 Mos 29,23; Jer 31,20
9Jeg vil ikke følge min brennende vrede,
vil ikke legge Efraim øde igjen.
For jeg er Gud og ikke et menneske,
hellig midt iblant dere;
jeg kommer ikke med harme. #4 Mos 23,19+
10De skal holde seg til Herren.
Han skal brøle som en løve.
Når han brøler, skal hans sønner
komme skjelvende fra vest. #3,5; 5,14
11Skjelvende skal de komme
som en fugl fra Egypt,
som en due fra Assur.
Jeg vil la dem bo i sine hus,
lyder ordet fra Herren.
Markert nå:
Hosea 11: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2