41
Herren har kalt Kyros
1Vær stille, fjerne kyster, ¬og hør på meg,
la folkene samle nye krefter.
La dem komme og tale sin sak!
Sammen vil vi tre fram ¬for retten. #1,18; 43,26
2Hvem har vakt opp ¬den mannen fra øst
som møter seier hvor han går?
Hvem gir folkeslag i hans makt
og lar ham herske over konger?
Med sverdet ¬gjør han dem lik støv,
med buen lik fykende halmstrå. #41,2 mannen fra øst perserkongen Kyros, som i 540-årene f.Kr. rykket seierrikt fram i Lilleasia. Sml. v. 25; 44,28; 45,1.
3Han forfølger dem, ¬og trygt går han fram,
han berører knapt nok veien ¬med foten.
4Hvem var det ¬som satte dette i verk?
Han som helt fra begynnelsen
kalte slektene fram.
Jeg, Herren, er den første,
og jeg skal være hos de siste. #44,6; 48,12; Åp 1,18; 2,8; 22,13
5Fjerne kyster ser det og frykter,
jordens ender skjelver ¬av redsel.
Nå nærmer de seg, de kommer.
Gudebilder er laget av mennesker
6Den ene hjelper den andre
og sier til ham: ¬«Ta freidig fatt!»
7Mesteren setter mot ¬i gullsmeden;
den som banker metallet til ¬med hammeren,
oppmuntrer ham ¬som slår på ambolten.
Han sier om loddingen: ¬«Den er god.»
Så fester de bildet med nagler,
for at det skal stå støtt. #41,7 mesteren Sml. 40,19; 44,12.
Herren er med Israel
8Men Israel, du min tjener,
Jakob, som jeg har utvalgt,
du ætling av Abraham, ¬min venn! #2 Krøn 20,7; Jes 43,10; 44,1
9Jeg hentet deg fra jordens ender
og kalte deg ¬fra dens ytterste grense.
Jeg sa til deg: ¬«Du er min tjener,
jeg har utvalgt deg ¬og ikke støtt deg bort.» #5 Mos 7,6
10Vær ikke redd, ¬for jeg er med deg.
Se deg ikke rådvill omkring,
for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk ¬og hjelper deg,
ja, holder deg oppe ¬med min frelserhånd. #1 Mos 15,1; Jos 1,9; Jes 43,1; Jer 1,8; Sef 3,16.17
11Se, alle som er harme på deg,
blir til spott og skam.
De som setter seg opp mot deg,
går til grunne og blir borte. #Job 8,22; Sal 6,11; 35,4; 86,17
12Dine motstandere ¬finner du ikke
om du leter etter dem.
De som går til strid mot deg,
skal gå helt til grunne.
13For jeg er Herren din Gud;
jeg har grepet din høyre hånd
og sier til deg: «Vær ikke redd!
Det er jeg som hjelper deg.»
14Frykt ikke, Jakob, ¬du arme kryp,
og dere, Israels menn!
Jeg hjelper deg, ¬lyder ordet fra Herren,
Israels Hellige er din forløser. #43,14
15Se, jeg gjør deg ¬til en treskeslede,
kvass og ny, med mange tagger!
Du skal treske fjell ¬og knuse dem
og gjøre hauger lik agner. #Am 1,3
16Du skal kaste dem i været ¬så vinden tar dem,
og stormen sprer dem ¬vidt omkring.
Men selv skal du juble i Herren
og rose deg av Israels Hellige. #Sal 35,27; 40,17; Jes 61,10
Herren gjør under i ødemarken
17De arme og fattige ¬leter etter vann,
men forgjeves; ¬tungen brenner av tørst.
Jeg, Herren, ¬vil høre deres bønn,
Israels Gud forlater dem ikke. #5 Mos 31,6.8; Jos 1,5; Hebr 13,5
18Jeg lar elver renne fram ¬på snaue høyder
og kilder midt i dalene.
Jeg gjør ødemarken ¬til sivgrodd tjern
og det tørre land til kildevell. #Sal 107,35; Jes 30,25; 43,20
19Jeg lar sedrer vokse i ørkenen,
akasier, myrter og oliventrær.
Jeg planter sypresser ¬i ødemarken
sammen med gran ¬og buksbom, #55,13
20så alle kan se og vite
at Herrens hånd ¬har utført dette,
legge seg på hjerte og skjønne
at Israels Hellige har skapt det.
Herren eller avgudene
21Legg saken fram! sier Herren.
Kom med bevisene! ¬sier Jakobs konge.
22La dem komme ¬og kunngjøre oss
det som siden skal skje.
# 41,22 La dem komme Babylons guder. # 43,9; 44,7
Fortell oss ¬hva som før har hendt,
så vi kan merke oss det!
Eller la oss få høre ¬hva som skal komme,
så vi kan vite hva utgangen blir!
23Kunngjør det ¬som en gang skal hende,
så vi kan skjønne ¬at dere er guder!
Gjør bare noe, godt eller ondt,
så vi alle kan se det og undres! #42,9.17; Jer 10,5
24Se, dere er slett ingenting,
og det dere gjør, ¬er ingenting verd.
Avskyelig er det å velge dere. #44,9
25Jeg har vakt opp en mann ¬fra nord,
og han kommer, ¬fra et land i øst;
han skal påkalle mitt navn.
Styresmenn tråkker han ned ¬som søle,
likesom pottemakeren ¬stamper leire. #41,25 en mann fra nord den samme som «mannen fra øst». —v. 2. Hærer fra øst måtte gå nordenfor den syrisk-arabiske ørken for å komme til Israel.#41,25 han skal påkalle mitt navn [45,1.]#Esra 1,2
26Hvem kunngjorde dette ¬fra først av,
så vi kunne vite det?
Hvem forkynte det ¬i gammel tid,
så vi kunne si: «Det er rett»?
Ingen har kunngjort det ¬eller fortalt det,
ingen har hørt et ord fra dere. #43,9
27Jeg er den første ¬som sier til Sion:
«Se, der er de!»
og sender gledesbud ¬til Jerusalem.
28Jeg ser meg om, ¬men det finnes ingen,
ikke én som kan gi råd,
så jeg kunne spørre dem ¬og få svar.
29Nei, alle sammen er ingenting,
og det de gjør, ¬er ingenting verd.
Gagnløse er deres støpte bilder. #Sal 96,5; Jer 10,3ff; 51,17.18