Jeremia 17
17
Judas synd er skrevet opp
1Judas synd er skrevet opp
med en griffel av jern
og risset inn med diamantstift
på deres hjerters tavle
og på alterhornene.
2Deres sønner skal minnes
altrene og Asjera-pælene
som de hadde under hvert frodig tre
og på haugene som rager opp, #3,6
3på bergtopper ute i marken. #15,13ff
Din rikdom og alle dine skatter
overgir jeg til plyndring,
likeså dine offerhauger
til straff for synden i hele ditt land.
4Da må du av deg selv gi avkall på
den arv som jeg har gitt deg.
Jeg lar deg trelle for dine fiender
i et land du ikke kjenner.
For min vrede flammer som ild,
og den skal brenne for alltid. #5 Mos 32,22; Jer 5,19
Sett ikke lit til mennesker!
5Så sier Herren:
Forbannet er den mann
som setter sin lit til mennesker,
som støtter seg til svake skapninger
og vender seg bort fra Herren. #Sal 118,8.9; 146,3
6Han er som en busk i ødemarken;
han får ikke se at lykken kommer,
men holder til i tørreste ørken,
på saltholdig jord, der ingen bor.
7Velsignet er den mann som stoler på Herren
og setter sin lit til ham. #Sal 2,12+; 40,5+; Ordsp 29,25
8Han er lik et tre
som er plantet ved vann
og strekker røttene mot bekken.
Det frykter ikke når heten kommer,
men står der med løvet grønt.
Det sturer ikke i tørketider
og holder ikke opp med å bære frukt. #Sal 1,3
9Hjertet er mer fullt av svik
enn noe annet, det kan ikke leges.
Hvem skjønner seg på det?
10Jeg, Herren, er den
som gransker hjerter og prøver nyrer.
Jeg lønner hver mann etter hans ferd,
etter frukten av hans gjerninger. #Sal 7,10; Jer 11,20; 32,19; Rom 2,6
Dom over urett og frafall
11Lik en rapphøne som ruger egg
den ikke selv har lagt,
er den som vinner rikdom med urett.
Midt i sin levetid må han gå fra den
og står der til slutt som en narr. #Sal 39,7
12En herlig trone,
opphøyet fra den første tid,
er stedet hvor vår helligdom står.
13Herre, du Israels håp,
alle som forlater deg, blir til skamme;
de som vender seg bort fra deg i landet,
skal bli skrevet opp.
For de har forlatt Herren,
kilden med levende vann. #Sal 36,10; Jer 2,13
Frels meg du, så blir jeg frelst!
14Leg meg, Herre, så blir jeg legt,
frels meg du, så blir jeg frelst.
For du er min lovsang. #Sal 6,3; Jer 31,18
15Folk kommer og sier til meg:
«Hvor blir det av Herrens ord?
La det nå komme!» #Jes 5,19; Esek 12,22; 2 Pet 3,4
16Jeg har ikke nektet å være hyrde
og følge etter deg.
Jeg har ikke ønsket ulykkesdagen hit.
Du vet hva jeg har forkynt,
det ligger åpent for deg. #18,20
17Vær ikke til redsel for meg,
du er min tilflukt på ulykkens dag.
18La ikke meg bli til skamme,
men dem som forfølger meg.
La ikke meg, men dem
bli grepet av redsel!
La en ulykkesdag komme over dem,
knus dem med et dobbelt slag! #Sal 25,3; 35,4+
Hold hviledagen hellig!
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkeporten, hvor Judas konger går inn og ut, og i alle de andre portene i Jerusalem, 20og si til dem: Hør Herrens ord, dere Judakonger, du Juda-folk og alle dere som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.#22,2
21Så sier Herren: Dersom dere har livet kjært, så vokt dere for å bære noen bør på sabbatsdagen og komme inn gjennom Jerusalems porter med den. #2 Mos 20,8+ 22Dere må heller ikke bære noe ut av husene deres på sabbatsdagen og ikke utføre noe arbeid. Dere skal holde hviledagen hellig, slik som jeg har befalt deres fedre. #Neh 13,15ff; Am 8,5 23De ville ikke høre og vendte ikke øret til, men gjorde nakken stiv; de var ulydige og tok ikke imot lærdom.
24Dersom dere vil høre på meg, lyder ordet fra Herren, så dere ikke bærer noen bør inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder hviledagen hellig og ikke utfører noe arbeid, #Jes 56,2; 58,13.14 25da skal konger som sitter på Davids trone og som kjører med hester og vogner, få komme inn gjennom portene, både de og høvdingene deres, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem. Og det skal alltid bo folk i denne byen. #22,4 26Da skal de komme fra byene i Juda og bygdene omkring Jerusalem, fra Benjamin-landet, Sjefela, fjell-landet og Negev for å bære fram brennoffer, slaktoffer, grødeoffer og røkelse og bringe takkoffer i Herrens hus.
27Men vil dere ikke lyde meg og holde hviledagen hellig, men kommer med bører inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da setter jeg ild på portene. Den skal fortære borgene i Jerusalem og skal ikke slokne.#7,20; Hos 8,14
Markert nå:
Jeremia 17: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2