Jeremia 4
4
Bryt dere nytt land!
1Israel, dersom du vender om,
så vend deg til meg, lyder ordet fra Herren.
Tar du bort dine avskyelige guder,
så jeg aldri ser dem mer,
skal du slippe å flakke hjemløs omkring.
2Og sverger du ærlig, rett og redelig
«så sant Herren lever»,
skal folkene bli velsignet i ham
og prise seg lykkelige i ham. #5 Mos 6,13; Jes 45,25; 65,16; Jer 12,16
3Så sier Herren til mennene i Juda
og til dem som bor i Jerusalem:
Bryt dere nytt land,
og så ikke mer blant torner! #Hos 10,12; Matt 13,22
4Omskjær dere for Herren
og ta bort hjertets forhud,
dere menn i Juda og folk i Jerusalem.
Ellers flammer min harme opp som ild
og brenner uten at noen slokker,
fordi dere har gjort det onde. #4,4 ta bort hjertets forhud [3 Mos 26,41.] #5 Mos 10,16; 30,6; Esek 18,31; Rom 2,28ff; Kol 2,11
Ulykken fra nord
5Kunngjør dette i Juda,
rop det ut i Jerusalem:
La hornet gjalle i landet,
og rop av full hals:
Kom sammen og la oss gå
inn i festningsbyene! #8,14; Hos 5,8; Joel 2,1
6Løft banneret og før det til Sion!
Berg dere, bli ikke stående!
For jeg sender en ulykke fra nord,
en veldig ødeleggelse. #4,6 en ulykke fra nord [1,14.] #1,14; 6,1
7En løve stiger opp fra krattet.
En som herjer blant folkene,
bryter opp og drar ut fra sitt sted
for å gjøre ditt land til en ørken.
Byene dine skal legges i grus,
så ingen kan bo der lenger. #4,7 løve her bilde på en fiendtlig konge eller hærfører. #5,6; 50,44
8Bind derfor sørgeplagg om livet,
sett i med klagerop og hyl!
For Herrens brennende vrede
har ikke vendt seg bort fra oss. #6,26
9Den dagen, lyder ordet fra Herren,
skal kongen og høvdingene miste motet.
Prestene skal stivne av skrekk
og profetene stå som lamslått.
10Jeg utbrøt: Å Herre Gud,
du har sannelig sviktet
dette folket og Jerusalem
da du sa: «Dere skal ha fred»,
og så sitter sverdet i strupen på oss. #6,14; 14,13ff
11På den tid skal det bli meldt
til dette folket og til Jerusalem:
En vind som dirrer av hete,
er på vei mot mitt folk
fra de snaue høydene i ørkenen,
ikke som når en kaster og renser korn,
12nei, en sterkere storm kommer hit på mitt bud.
Nå vil jeg også felle dom over dem.
13Som uværsskyer stiger fienden opp,
hans vogner er som en virvelvind,
hans hester er raskere enn ørner.
Ve oss, nå er det ute med oss! #Jes 5,28; Hab 1,8
14Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap,
så skal du bli berget.
Hvor lenge vil du gi rom
for onde tanker i ditt sinn? #Jes 1,16
15Hør, det kommer et bud fra Dan,
en ulykkesmelding fra Efraim-fjellene. #8,16
16Si fra til folk: Der er de!
Rop det ut over Jerusalem!
Fiender kommer fra fjerne land,
de setter i hærrop mot byene i Juda.
17Som vaktmenn på en åker omringer de landet
fordi det viste trass mot meg,
lyder ordet fra Herren. #6,3; Luk 19,43
18Din atferd og dine gjerninger
har ført dette over deg.
Det er den beske frukt av din ondskap;
nå gjelder det ditt liv. #2,19
Jeg så –
19Mitt indre, mitt indre!
Jeg vrir meg i smerte.
Å, mitt hjertes vegger!
Mitt hjerte stønner, jeg kan ikke tie.
Jeg hører lyden av horn og hærrop. #10,19; Hab 3,16
20Sammenbrudd på sammenbrudd blir meldt,
ja, hele landet er herjet.
Mine telt blir plutselig ødelagt,
mine teltduker revner brått.
21Hvor lenge må jeg se banneret
og høre lyden av horn?
22Ja, mitt folk er uforstandig,
de kjenner ikke meg.
De er uvettige sønner
og skjønner ingen ting.
De forstår seg på å gjøre ondt,
men har ikke vett til å gjøre det gode. #5 Mos 32,6; Jes 1,3
23Jeg så på jorden – den var øde og tom,
og på himmelen – dens lys var borte. #1 Mos 1,2
24Jeg så på fjellene – de skalv,
og alle haugene bevet. #Nah 1,5
25Jeg så – det fantes ikke et menneske,
og alle fugler under himmelen var fløyet. #9,10; Sef 1,2.3
26Jeg så – det fruktbare land var blitt ørken,
og alle byene var revet ned.
Det var Herren som hadde gjort det
i sin brennende vrede.
Herrens plan
27Så sier Herren:
Hele landet skal bli til ørken,
men jeg gjør ikke ende på det. #5,10.18; 30,11
28Derfor sørger jorden,
og himmelen over den mørkner.
For jeg har talt og lagt min plan,
jeg endrer den ikke og tar den ikke tilbake.
29Ved lyden av hestfolk og bueskyttere
er hver eneste by på flukt.
De gjemmer seg i tettskogen
og klatrer opp på fjellknauser.
Alle byene er forlatt,
det er ingen som bor i dem.
Sion pynter seg til ingen nytte
30Du som er herjet, hva vil du gjøre?
Om du kler deg i skarlagen
og pynter deg med smykker av gull,
om du gjør øynene store med sminke,
gjør du deg fin til ingen nytte.
Dine elskere forakter deg,
de står deg etter livet.
# 4,30 dine elskere fremmede folk som Juda har søkt støtte hos. #Jes 3,16ff; Jer 13,21; Esek 23,40
31Jeg hører stønn som av en kvinne i veer,
skrik som når hun føder for første gang.
Det er Sions datter som roper
og gisper etter luft,
strekker hendene ut og sier:
«Ve meg, avmektig siger jeg om
i hendene på mordere!» #6,24
Markert nå:
Jeremia 4: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
Jeremia 4
4
Bryt dere nytt land!
1Israel, dersom du vender om,
så vend deg til meg, lyder ordet fra Herren.
Tar du bort dine avskyelige guder,
så jeg aldri ser dem mer,
skal du slippe å flakke hjemløs omkring.
2Og sverger du ærlig, rett og redelig
«så sant Herren lever»,
skal folkene bli velsignet i ham
og prise seg lykkelige i ham. #5 Mos 6,13; Jes 45,25; 65,16; Jer 12,16
3Så sier Herren til mennene i Juda
og til dem som bor i Jerusalem:
Bryt dere nytt land,
og så ikke mer blant torner! #Hos 10,12; Matt 13,22
4Omskjær dere for Herren
og ta bort hjertets forhud,
dere menn i Juda og folk i Jerusalem.
Ellers flammer min harme opp som ild
og brenner uten at noen slokker,
fordi dere har gjort det onde. #4,4 ta bort hjertets forhud [3 Mos 26,41.] #5 Mos 10,16; 30,6; Esek 18,31; Rom 2,28ff; Kol 2,11
Ulykken fra nord
5Kunngjør dette i Juda,
rop det ut i Jerusalem:
La hornet gjalle i landet,
og rop av full hals:
Kom sammen og la oss gå
inn i festningsbyene! #8,14; Hos 5,8; Joel 2,1
6Løft banneret og før det til Sion!
Berg dere, bli ikke stående!
For jeg sender en ulykke fra nord,
en veldig ødeleggelse. #4,6 en ulykke fra nord [1,14.] #1,14; 6,1
7En løve stiger opp fra krattet.
En som herjer blant folkene,
bryter opp og drar ut fra sitt sted
for å gjøre ditt land til en ørken.
Byene dine skal legges i grus,
så ingen kan bo der lenger. #4,7 løve her bilde på en fiendtlig konge eller hærfører. #5,6; 50,44
8Bind derfor sørgeplagg om livet,
sett i med klagerop og hyl!
For Herrens brennende vrede
har ikke vendt seg bort fra oss. #6,26
9Den dagen, lyder ordet fra Herren,
skal kongen og høvdingene miste motet.
Prestene skal stivne av skrekk
og profetene stå som lamslått.
10Jeg utbrøt: Å Herre Gud,
du har sannelig sviktet
dette folket og Jerusalem
da du sa: «Dere skal ha fred»,
og så sitter sverdet i strupen på oss. #6,14; 14,13ff
11På den tid skal det bli meldt
til dette folket og til Jerusalem:
En vind som dirrer av hete,
er på vei mot mitt folk
fra de snaue høydene i ørkenen,
ikke som når en kaster og renser korn,
12nei, en sterkere storm kommer hit på mitt bud.
Nå vil jeg også felle dom over dem.
13Som uværsskyer stiger fienden opp,
hans vogner er som en virvelvind,
hans hester er raskere enn ørner.
Ve oss, nå er det ute med oss! #Jes 5,28; Hab 1,8
14Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap,
så skal du bli berget.
Hvor lenge vil du gi rom
for onde tanker i ditt sinn? #Jes 1,16
15Hør, det kommer et bud fra Dan,
en ulykkesmelding fra Efraim-fjellene. #8,16
16Si fra til folk: Der er de!
Rop det ut over Jerusalem!
Fiender kommer fra fjerne land,
de setter i hærrop mot byene i Juda.
17Som vaktmenn på en åker omringer de landet
fordi det viste trass mot meg,
lyder ordet fra Herren. #6,3; Luk 19,43
18Din atferd og dine gjerninger
har ført dette over deg.
Det er den beske frukt av din ondskap;
nå gjelder det ditt liv. #2,19
Jeg så –
19Mitt indre, mitt indre!
Jeg vrir meg i smerte.
Å, mitt hjertes vegger!
Mitt hjerte stønner, jeg kan ikke tie.
Jeg hører lyden av horn og hærrop. #10,19; Hab 3,16
20Sammenbrudd på sammenbrudd blir meldt,
ja, hele landet er herjet.
Mine telt blir plutselig ødelagt,
mine teltduker revner brått.
21Hvor lenge må jeg se banneret
og høre lyden av horn?
22Ja, mitt folk er uforstandig,
de kjenner ikke meg.
De er uvettige sønner
og skjønner ingen ting.
De forstår seg på å gjøre ondt,
men har ikke vett til å gjøre det gode. #5 Mos 32,6; Jes 1,3
23Jeg så på jorden – den var øde og tom,
og på himmelen – dens lys var borte. #1 Mos 1,2
24Jeg så på fjellene – de skalv,
og alle haugene bevet. #Nah 1,5
25Jeg så – det fantes ikke et menneske,
og alle fugler under himmelen var fløyet. #9,10; Sef 1,2.3
26Jeg så – det fruktbare land var blitt ørken,
og alle byene var revet ned.
Det var Herren som hadde gjort det
i sin brennende vrede.
Herrens plan
27Så sier Herren:
Hele landet skal bli til ørken,
men jeg gjør ikke ende på det. #5,10.18; 30,11
28Derfor sørger jorden,
og himmelen over den mørkner.
For jeg har talt og lagt min plan,
jeg endrer den ikke og tar den ikke tilbake.
29Ved lyden av hestfolk og bueskyttere
er hver eneste by på flukt.
De gjemmer seg i tettskogen
og klatrer opp på fjellknauser.
Alle byene er forlatt,
det er ingen som bor i dem.
Sion pynter seg til ingen nytte
30Du som er herjet, hva vil du gjøre?
Om du kler deg i skarlagen
og pynter deg med smykker av gull,
om du gjør øynene store med sminke,
gjør du deg fin til ingen nytte.
Dine elskere forakter deg,
de står deg etter livet.
# 4,30 dine elskere fremmede folk som Juda har søkt støtte hos. #Jes 3,16ff; Jer 13,21; Esek 23,40
31Jeg hører stønn som av en kvinne i veer,
skrik som når hun føder for første gang.
Det er Sions datter som roper
og gisper etter luft,
strekker hendene ut og sier:
«Ve meg, avmektig siger jeg om
i hendene på mordere!» #6,24
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2