Lukas 9
9
Apostlene sendes ut
(Matt 10,1.9–15; Mark 6,7–13)
1Han kalte sammen de tolv og gav dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer. 2Så sendte han dem ut for å forkynne budskapet om Guds rike og helbrede syke. #Mark 1,15 3Og han sa til dem: «Ta ikke noe med dere på veien, verken stav eller veske eller brød eller penger, og heller ikke skal noen ha med to kjortler. #10,4f; 22,35 4Når dere har tatt inn i et hus, så bli der til dere drar videre. 5Men er det noen som ikke vil ta imot dere, skal dere dra bort fra den byen og riste støvet av føttene. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.» #10,11 6Så gikk de ut og drog fra landsby til landsby, og overalt forkynte de det glade budskap og helbredet syke.
Herodes spør om Jesus
(Matt 14,1–2; Mark 6,14–16)
7Landsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som hendte, men visste ikke hva han skulle tro. For noen sa at Johannes var stått opp fra de døde, #9,19f 8andre at det var Elia som hadde vist seg, og andre igjen at det var en av de gamle profetene som var stått opp igjen. 9Men Herodes selv sa: «Johannes har jeg latt halshogge; hvem er så han som jeg hører alt dette om?» Og han ville gjerne treffe ham.#23,8
Jesus metter fem tusen
(Matt 14,13–21; Mark 6,30–44; Joh 6,1–13)
10Apostlene vendte tilbake og fortalte Jesus alt det de hadde gjort. Da tok han dem med seg og drog bortover mot en by som heter Betsaida, for å være alene med dem. 11Men folk fikk vite det og fulgte etter. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte legedom.
12Da det led mot kveld, kom de tolv til ham og sa: «Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring, hvor de kan ta inn og få noe å spise; her er vi jo på et øde sted.» 13Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker,» sa de, «hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.» 14Det var samlet omkring fem tusen menn. Da sa han til disiplene: «La dem sette seg ned i grupper på femti.» 15Det gjorde de og lot alle sette seg ned. 16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter brøt han dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele ut til mengden. 17Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, hele tolv kurver.
Peter bekjenner, og Jesus taler om sin død og oppstandelse
(Matt 16,13–16.21; Mark 8,27–33)
18Da han en gang hadde trukket seg tilbake for å be, og bare disiplene var med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?» 19«Døperen Johannes,» svarte de, «men noen sier Elia, og andre at en av de gamle profetene er stått opp.» #9,7f 20«Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Guds Messias.» #Matt 16,16+ 21Men han forbød dem strengt å si dette til noen. 22Og han la til: «Menneskesønnen skal lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og den tredje dag skal han oppstå.»#9,44; 18,31ff
Å følge etter Jesus
(Matt 16,24–28; Mark 8,34–9,1)
23Så sa han til alle: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg. #14,27 24For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. #17,33; Joh 12,25 25Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars og de hellige englers herlighet. #Matt 10,33+; Luk 12,9; 2 Tim 1,8 27Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»#21,32
Disiplene får se Jesu herlighet
(Matt 17,1–8; Mark 9,2–8)
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han bad, ble hans ansikt helt forandret, og hans klær ble blendende hvite. 30Med ett stod det to menn og samtalte med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte med ham om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to menn som stod sammen med ham. #Joh 1,14; 2 Pet 1,16 33Da mennene skulle skilles fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Og mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. 35Og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» #Matt 3,17+; Luk 3,22; Apg 3,22; 5 Mos 18,15 36Etter at røsten hadde lydt, var det ingen andre å se enn Jesus. Disiplene tidde med dette og sa den gang ingenting til noen om det de hadde sett.
Ta deg av sønnen min!
(Matt 17,14–18; Mark 9,14–20.25–27)
37Neste dag, da de gikk ned fra fjellet, kom en stor folkemengde i møte med ham. 38Da var det en i flokken som ropte: «Mester, jeg ber deg: Ta deg av sønnen min, min eneste sønn! 39Rett som det er, griper en ånd ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så han fråder; den tar nesten livet av ham, før den endelig slipper ham. 40Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det.» 41Da sa Jesus: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før sønnen din hit!» 42Men før gutten var kommet fram til Jesus, kastet den onde ånd ham over ende og rev og slet i ham. Da truet Jesus den urene ånd og gjorde gutten frisk, og gav ham så tilbake til faren. 43Og alle var overveldet av Guds storhet.
Jesus forutsier på ny sin lidelse og død
(Matt 17,22–23; Mark 9,30–32)
Mens alle undret seg over det han gjorde, sa han til disiplene: 44«Merk dere det jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.» #9,22; 18,31ff 45Dette skjønte de ikke; det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
Hvem er den største?
(Matt 18,1–5; Mark 9,33–37)
46Disiplene begynte å tenke på hvem som vel var den største av dem. #22,24 47Men Jesus skjønte hva for tanker de bar på. Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg 48og sa til dem: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»#Matt 10,40; Joh 13,20
For eller mot
(Mark 9,38–40)
49Da grep Johannes ordet: «Mester, vi så en mann drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» #Apg 19,13 50Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som ikke er mot dere, er med dere.»#11,23
Jesus og samaritanerne
51Da det led mot den tid da Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å dra dit opp. #13,22; 17,11; 19,28 52Han sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. 53Men der ville de ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem. #9,53 ville ikke ta imot ham Samaritanerne (se Tillegg) som stod i et fiendtlig forhold til jødene, hadde særlig imot dem som reiste gjennom deres land for å valfarte til Jerusalem. #Joh 4,9 54Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?» #9,54 slik som Elias gjorde? finnes bare i yngre håndskrifter. #2 Kong 1,10.12 55Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» #9,55 Dere vet ikke ... men for å frelse. finnes bare i yngre håndskrifter. Se 19,10; Joh 3,17. 56Så fortsatte de til en annen landsby.
Jesus krever alt
(Matt 8,19–22)
57Mens de var underveis, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du så går.» 58Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.»
59Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «La meg først få gå hjem og begrave min far.» 60Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»#Matt 8,22+
61Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» 62Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»#Fil 3,13
Markert nå:
Lukas 9: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2