Matteus 15
15
Menneskebud og Guds bud
(Mark 7,1–23)
1Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: 2«Hvorfor bryter dine disipler de forskriftene vi har overtatt fra de gamle? De vasker ikke hendene før de spiser.» #Luk 11,38 3Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt? 4For Gud sa: Du skal hedre far og mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø. #2 Mos 20,12; 21,17 5Men dere lærer: Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet – #15,5 gave til templet Det en lovte å gi til templet, ble «hellig» og kunne ikke gis bort til andre. Se 3 Mos 27. De skriftlærde lærte at et slikt løfte gikk foran plikten til å hjelpe foreldrene. 6han trenger ikke å hedre sin far eller mor. Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt. 7Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
8Dette folk ærer meg ¬med leppene,
men hjertet er langt borte ¬fra meg. #Jes 29,13
9De dyrker meg forgjeves,
for det de lærer, ¬er menneskebud.»
10Så kalte han folket sammen og sa: «Hør dette og forstå det: 11Det som kommer inn i munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
12Da gikk disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?» 13Han svarte: «Enhver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli revet opp med rot. 14Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.»#23,16.24; Luk 6,39; Rom 2,19
15Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.» 16«Forstår dere ennå ingen ting, dere heller?» sa Jesus. #16,9 17«Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og ut igjen? 18Men det som går ut av munnen, kommer fra menneskets hjerte, og det gjør mennesket urent. #12,34; Jak 3,6; Jer 17,9 19For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. #Rom 1,29f+ 20Slikt er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent.»
Den kanaaneiske kvinne og hennes tro
(Mark 7,24–30)
21Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» #15,22 kanaaneisk navn på den hedenske befolkning som bodde langs kysten ved Middelhavet nord for Palestina. 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: «Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss.» #15,23 Gjør deg ferdig med henne Uttrykket er dobbelttydig: en oppfordring til å avvise kvinnen eller å hjelpe henne. Sml. 8,13. 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.» #10,5f; Rom 15,8 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund.#8,10.13
Mange blir helbredet
29Jesus drog videre og kom til Galilea-sjøen, hvor han gikk opp i fjellet. Der satte han seg, #Mark 7,31 30og store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme og vanføre, blinde, stumme og mange andre, og la dem ned for føttene hans. Han helbredet dem, #11,5+ 31og folk undret seg da de fikk se stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde få sitt syn. Og de lovpriste Israels Gud.#Mark 7,37
Jesus metter fire tusen
(Mark 8,1–10)
32Jesus kalte så disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sende dem sultne av sted vil jeg ikke, for de kan bli helt utmattet på veien.» #14,14ff 33Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?» 34Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de, «og noen småfisk.» 35Da bad han folket sette seg ned på bakken. 36Så tok han de sju brødene og fiskene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, og disiplene gav til folket. 37Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, og fylte sju kurver. 38De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn. 39Så lot han folket dra hjem, steg selv i båten og kom over til traktene ved Magadan.
Markert nå:
Matteus 15: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Matteus 15
15
Menneskebud og Guds bud
(Mark 7,1–23)
1Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: 2«Hvorfor bryter dine disipler de forskriftene vi har overtatt fra de gamle? De vasker ikke hendene før de spiser.» #Luk 11,38 3Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt? 4For Gud sa: Du skal hedre far og mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø. #2 Mos 20,12; 21,17 5Men dere lærer: Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet – #15,5 gave til templet Det en lovte å gi til templet, ble «hellig» og kunne ikke gis bort til andre. Se 3 Mos 27. De skriftlærde lærte at et slikt løfte gikk foran plikten til å hjelpe foreldrene. 6han trenger ikke å hedre sin far eller mor. Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt. 7Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
8Dette folk ærer meg ¬med leppene,
men hjertet er langt borte ¬fra meg. #Jes 29,13
9De dyrker meg forgjeves,
for det de lærer, ¬er menneskebud.»
10Så kalte han folket sammen og sa: «Hør dette og forstå det: 11Det som kommer inn i munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
12Da gikk disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?» 13Han svarte: «Enhver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli revet opp med rot. 14Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.»#23,16.24; Luk 6,39; Rom 2,19
15Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.» 16«Forstår dere ennå ingen ting, dere heller?» sa Jesus. #16,9 17«Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og ut igjen? 18Men det som går ut av munnen, kommer fra menneskets hjerte, og det gjør mennesket urent. #12,34; Jak 3,6; Jer 17,9 19For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. #Rom 1,29f+ 20Slikt er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent.»
Den kanaaneiske kvinne og hennes tro
(Mark 7,24–30)
21Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» #15,22 kanaaneisk navn på den hedenske befolkning som bodde langs kysten ved Middelhavet nord for Palestina. 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: «Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss.» #15,23 Gjør deg ferdig med henne Uttrykket er dobbelttydig: en oppfordring til å avvise kvinnen eller å hjelpe henne. Sml. 8,13. 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.» #10,5f; Rom 15,8 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund.#8,10.13
Mange blir helbredet
29Jesus drog videre og kom til Galilea-sjøen, hvor han gikk opp i fjellet. Der satte han seg, #Mark 7,31 30og store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme og vanføre, blinde, stumme og mange andre, og la dem ned for føttene hans. Han helbredet dem, #11,5+ 31og folk undret seg da de fikk se stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde få sitt syn. Og de lovpriste Israels Gud.#Mark 7,37
Jesus metter fire tusen
(Mark 8,1–10)
32Jesus kalte så disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sende dem sultne av sted vil jeg ikke, for de kan bli helt utmattet på veien.» #14,14ff 33Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?» 34Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de, «og noen småfisk.» 35Da bad han folket sette seg ned på bakken. 36Så tok han de sju brødene og fiskene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, og disiplene gav til folket. 37Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, og fylte sju kurver. 38De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn. 39Så lot han folket dra hjem, steg selv i båten og kom over til traktene ved Magadan.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).