Markus 10
10
Ekteskap og skilsmisse
(Matt 19,1–9)
1Han brøt opp derfra og kom til Judea og til landet på østsiden av Jordan. Igjen drog folk i flokk og følge til ham, og han lærte dem som han pleide. 2Også noen fariseere kom, og for å sette ham på prøve spurte de: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?» 3«Hva har Moses pålagt dere?» sa han. 4De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne.» #5 Mos 24,1; Matt 5,31f 5Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. 6Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. #1 Mos 1,27 7Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, #1 Mos 2,24 8og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. 9Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
10Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette. 11Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første. #Matt 5,32+ 12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»
Jesus og barna
(Matt 19,13–15; Luk 18,15–17)
13De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort. 14Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. 15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.» #Matt 18,3 16Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Jesus og den rike mannen
(Matt 19,16–30; Luk 18,18–30)
17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?» 18Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud. 19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor.» #2 Mos 20,12ff 20Men han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» 21Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: «Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» #Matt 6,19ff 22Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
23Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: «Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.» #4,19 24Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike. #10,24 for dem som stoler på sin rikdom finnes bare i yngre håndskrifter. 25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» 26Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» 27Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»#Matt 19,26+; Mark 14,36
28Da tok Peter til orde og sa: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» 29Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. 31Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
Jesus taler for tredje gang om sin død og oppstandelse
(Matt 20,17–19; Luk 18,31–34)
32De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med, var redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å tale om det som skulle hende ham: 33«Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og utlevere ham til hedningene, #8,31; 9,31 34og de skal håne ham og spytte på ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han oppstå.»
Ikke herske, men tjene
(Matt 20,20–28)
35Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.» 36«Hva er det jeg skal gjøre for dere?» spurte han. 37De svarte: «La den ene av oss få sitte ved din høyre side og den andre ved din venstre når du troner i din herlighet!» 38Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg drikker, eller bli døpt med den dåp jeg døpes med?» #14,36; Luk 12,50; Joh 18,11 39«Det kan vi,» svarte de. Jesus sa til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåp jeg døpes med, skal også dere bli døpt med. #Apg 12,2 40Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som det er bestemt for.»
41Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes. 42Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn hersker over dem med makt. #Luk 22,25ff 43Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener, #Matt 20,26+; Mark 9,35 44og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell. 45For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»#Matt 20,28+
Den blinde Bartimeus
(Matt 20,29–34; Luk 18,35–43)
46De kom til Jeriko, og da han drog ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han hette Bartimeus, sønn av Timeus. 47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» 48Mange skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» 49Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.» 50Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. 51«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet!» #10,51Rabbuni mer høytidelig form for rabbi. Se Joh 20,16. [Matt 23,7.] 52Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.#Luk 7,50+
Markert nå:
Markus 10: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2