Ordspråkene 17:1-28

Ordspråkene 17:1-28 NO7885BM

Et tørt stykke brød i ro og fred er bedre enn festmåltid med trette i huset. Det hender at en klok trell blir herre over en dårlig sønn og får dele arven med brødrene. Sølv blir smeltet i en digel og gull i en smelteovn, men hjertene er det Herren som prøver. Ugjerningsmannen lytter til onde tunger, løgneren hører på snakk som skader. Den som spotter den fattige, håner hans skaper, den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff. Barnebarn er de gamles krone, fedrene er barnas stolthet. Det sømmer seg ikke for dåren å bruke store ord, enn mindre for en stormann å tale løgn. En lykkesten er en gave for dens eier, hvor han vender seg, har han lykken med seg. Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap, den som farer med sladder, skiller venn fra venn. Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren. Den onde søker bare opprør, men et nådeløst sendebud kommer til ham. Det er bedre å møte en binne som har mistet sine unger, enn å møte en dåre, dum som han er. Når noen gjengjelder godt med ondt, skal ulykken aldri vike fra hans hus. Å yppe strid er som å åpne for vann. Stans før tretten bryter løs! Både å frikjenne en skyldig og å dømme en rettferdig er en styggedom for Herren. Hva hjelper penger i dårens hånd? Kan han kjøpe seg visdom når han mangler vett? En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød. Tankeløs er den som gir håndslag og borger for sin neste. Den som liker trette, liker synd; og den som lager en stor dør, søker sin egen undergang. Det falske hjerte finner ingen lykke, er tungen svikefull, kommer en i nød. Sorg får den som har en dåre til sønn, far til en narr har ingen glede. Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben. Den onde tar bestikkelser ut av sin lomme, med dem vil han fordreie rettens gang. Den kloke har visdom for øye, dårens blikk går til jordens ende. En tåpelig sønn er til ergrelse for sin far, til bitter sorg for henne som fødte ham. Det er ille for rettskaffen mann å måtte betale en bot; at stormenn blir slått, strir mot det som er rett. Klok er den som sparer på ord, den kaldblodige er en fornuftig mann. Selv dåren kan regnes for vis når han tier, gjelde for klok når han holder munn.