Johannes' åpenbaring 4

4
Guds trone og lammet
(Kap. 4–5)
Tilbedelse i himmelen
1Deretter hadde jeg et syn: Jeg så at det var åpnet en dør inn i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale, med klang som en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»#Joh 1,51; Åp 1,10
2I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen stod en trone, og det satt en på tronen. #1 Kong 22,19; Sal 47,8; Jes 6,1; Esek 1,26ff; Åp 4,9; 5,1.7.13; 6,16; 7,10.15; 19,4; 21,5 3Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. #4,3 jaspis, karneol, smaragd navn på edelstener. Se 21,18ff. 4I en krets om tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kranser av gull på hodet. #3,4+ 5Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. #2 Mos 19,16; Åp 1,4 6Framfor tronen var det likesom et glasshav, lik krystall. Og rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesener, dekket med øyne foran og bak.#2 Mos 24,10; Esek 1,5ff; 10,14ff
7Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt. 8Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans:#Jes 6,2f; Åp 1,4+
Hellig, hellig, hellig
er Herren Gud, Den Allmektige,
han som var og som er ¬og som kommer.
9Hver gang de fire vesener priser og hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, 10faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine kranser fram for tronen og roper:#Dan 4,34; 6,27
11Verdig er du, ¬vår Herre og Gud,
til å motta all pris ¬og ære og makt.
For du har skapt alle ting,
du ville det, og de ble til, ¬skapt av deg. #14,7

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på