Forvandlingen av den bortkomne sønnen, av Kyle IdlemanPrøve

ÆRLIGHET - å snakke med meg selv

Vi kan alle se den andre ingrediensen (brutal ærlighet) i AHA i Lukas 15,17: " Da kom han til seg selv og sa…"

Det var ingen andre tilstede Det var bare ham og grisene. Noen ganger er den hardeste samtalen den man har med seg selv. Brutal ærlighet begynner med at vi ser oss selv i speilet og snakker sant om det vi ser. AHA krever at du snakker sant om deg selv til deg selv.

Den bortkomne sønnen var ærlig med seg selv om hva han fortjente. Denne typen ærlighet er vanskelig. Vi foretrekker oppvåkningen uten den brutale ærligheten.

Slik som kona som våkner opp til en kritisk ånd, men nekter å si "Jeg har tatt feil når jeg har vært så negativ." Jeg vet at mannen min trenger min oppmuntring og støtte, men jeg har bare klaget og kritisert.

Som mannen som innser sin seksuelle synd, men nekter å si "Mitt pornografiske problem har skapt en kile i mitt ekteskap og har gjort mitt hjerte hardt mot min kone."

Å unngå brutal ærlighet vil kortslutte en varig forvandling. Når det er anerkjennelse uten anger, vil ikke AHA skje. Når sønnen som kommer hjem kommer til seg selv, tar han tak i seg selv med ærlighet. Oppvåkningen må føre til ærlighet. Overbevisning må føre til bekjennelse.

For det er jo vår himmelske Far som ser og vet alt, så det er ikke et spørsmål om å bli tatt på fersken. Ærligheten jeg snakker om er mer den enkle erkjennelsen. Det er på en måte som å bli knust. Ja, du kan fortelle personen som tok deg på fersken at du er lei deg, men du må gå lengre enn det. I et ærlig øyeblikk, når ingen andre er tilstede, må du fortelle deg selv sannheten om deg selv og vite at du er oppriktig lei deg.

Det er forskjellen mellom å angre og å gjøre bot.

Har du fulgt opp en oppvåkning med å være brutalt ærlig med deg selv? Er du ærlig nok med deg selv til å se hvordan du er knust og hvordan Gud misliker det?