18 dager i Hall of FaithPrøve

I tro valgte Moses å gi avkall på et luksusliv som prins

I boken ”Popmusikk fra Viittula” av Mikael Niemi tar faren for seg sønnen sin og forklarer nøye hvilke familier i bygda han skal hate og hvorfor. Denne historietimen glemmer gutten aldri.

Moses opplevde litt av det samme, men med motsatt fortegn. han var privilegert – han hadde fått leve opp enda han var hebreer, og attpåtil vokst opp på slottet hos faraos datter. Han var fullstendig klar over sitt egentlige opphav. Han var ikke egypter, han var hebreer (israelitt). Han hadde fått høre om sitt folks historie og visste tidlig at det var israelittene han ville støtte når han måtte velge side.

Han kunne ha valgt et liv i luksus og fått en høy posisjon i Egypt. Han valgte å være solidarisk med folket han hørte til, selv om det ikke var den enkleste veien.

Det gikk litt over stokk og stein for ham i en periode. Det var IKKE ok at han slo ihjel en egypter, og han måtte sone for det ved å være borte fra Egypt i mange, mange år. Så fikk han en ny sjanse til å tjene både Gud og sitt folk.

Stefanus forteller videre om Moses. Sammenlign dette avsnittet med fortellingen i 2. Mosebok, og se hvor grundig Stefanus kunne sin historie.

Hva med deg?
Sett at du hadde rett til store privilegier og et liv i luksus, men at du samtidig ikke ville svikte familien din. Ville du ha vært villig til å velge bort ”det gode livet” for å gjøre det som var rett?

Til ettertanke:
Hvis en hadde gjort en forferdelig forbrytelse, som å drepe et menneske, mener du det er riktig at han eller hun skal få en ny sjanse når straffen er sonet? Eller er det umulig å stole på noen som en gang har forbrutt seg?