Robert Roberts

gamle testamentet mosebøkene

gamle testamentet de historiske bøkene

gamle testamentet de store profetene

Jona

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch27" data-usfm="GEN.27">
 <div class="label">27</div><div class="s">Jakob lurer til seg Isaks velsignelse</div><div class="p"> 1N&#229; skjedde det, da Isak var blitt gammel, og &#248;ynene var svekket s&#229; han ikke kunne se, da kalte han til seg Esau, sin eldste s&#248;nn, og sa til ham: Min s&#248;nn! Og han svarte: Ja, her er jeg. 2S&#229; sa han: Se, n&#229; er jeg blitt gammel, jeg vet ikke min d&#248;dsdag. 3Derfor ber jeg deg at du tar jaktredskapen din, pilkoggeret og buen, og g&#229;r ut i marken for &#229; skyte noe vilt til meg. 4Lag s&#229; til en velsmakende rett for meg, slik jeg liker det, og bring den hit til meg. Da vil jeg ete, s&#229; min sjel kan velsigne deg f&#248;r jeg d&#248;r. 5Men Rebekka lyttet da Isak talte med Esau, sin s&#248;nn. S&#229; gikk Esau ut i marken for &#229; skyte noe vilt og ha med seg hjem. 6Da sa Rebekka til Jakob, sin s&#248;nn: Jeg h&#248;rte din far tale med din bror Esau, og si: </div><div class="p"> 7Bring meg noe vilt og lag til en velsmakende rett for meg, s&#229; jeg kan ete av den og velsigne deg for Herrens &#229;syn, f&#248;r jeg d&#248;r! 8Derfor, min s&#248;nn, lyd meg n&#229; og gj&#248;r det jeg befaler deg. 9G&#229; bort til sm&#229;feet og hent meg to fine kje, s&#229; skal jeg lage til en velsmakende rett for din far, slik han liker det. 10Den skal du b&#230;re inn til din far, s&#229; han kan ete av den og velsigne deg f&#248;r han d&#248;r. 11Men Jakob sa til Rebekka, sin mor: Esau, broren min, er jo en lodden mann, og jeg er glatt. #25:25. 12Kanskje min far vil f&#248;le p&#229; meg. S&#229; tror han at jeg vil holde ham for narr, og s&#229; kommer jeg til &#229; f&#248;re en forbannelse over meg og ikke en velsignelse. 13Da sa hans mor til ham: La den forbannelsen komme over meg, min s&#248;nn. H&#248;r n&#229; bare p&#229; det jeg sier, og hent kjeene til meg! 14S&#229; gikk han og hentet kjeene og kom til sin mor med dem. Hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far likte det. 15S&#229; tok Rebekka fram sin eldste s&#248;nn Esaus kl&#230;r, h&#248;ytidskl&#230;rne som hun hadde hos seg i huset, og hun tok dem p&#229; Jakob, sin yngste s&#248;nn. 16Skinnene av kjeene la hun om hendene og omkring den glatte delen av halsen hans. 17S&#229; tok hun den velsmakende retten og br&#248;det som hun hadde bakt, og ga det til Jakob, sin s&#248;nn. 18Han kom s&#229; inn til sin far og sa: Far! Og han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min s&#248;nn? </div><div class="p"> 19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din f&#248;rstef&#248;dte. Jeg har gjort som du ba meg. Vil du n&#229; sette deg opp og ete av mitt vilt, s&#229; din sjel kan velsigne meg! 20Men Isak sa til sin s&#248;nn: Hvordan kunne du finne det s&#229; snart, min s&#248;nn? Han svarte: Fordi Herren din Gud sendte det like mot meg! 21Da sa Isak til Jakob: Kom helt bort til meg, min s&#248;nn, slik at jeg kan f&#229; kjenne p&#229; deg om du virkelig er min s&#248;nn Esau eller ikke. 22Jakob kom da borttil Isak, sin far, som kjente p&#229; ham og sa: R&#248;sten er Jakobs, men hendene er Esaus! 23Han kjente ham ikke, fordi hendene hans var lodne som hans bror Esaus hender. Og han velsignet ham. #v.16. 24Han spurte: Er du virkelig min s&#248;nn Esau? Og han svarte: Ja, det er jeg. 25Da sa Isak: Sett det fram for meg! La meg f&#229; ete av min s&#248;nns vilt, s&#229; min sjel kan velsigne deg. Jakob satte da maten fram for ham, og han &#229;t. Han ga ham ogs&#229; vin, og han drakk. 26S&#229; sa Isak, hans far, til ham: Kom n&#229; hit og kyss meg, min s&#248;nn. 27Han gikk da fram og kysset ham, og han kjente lukten av kl&#230;rne hans. Og han velsignet ham, og sa: Duften av min s&#248;nn er som duften av en mark som Herren har velsignet. #Heb 11:20. 28Gud gi deg av himmelens dugg og jordens fruktbarhet - korn og most i overflod! 29Folk skal tjene deg, og folkeslag skal falle deg til fote. V&#230;r herre over dine br&#248;dre, og m&#229;tte din mors s&#248;nner b&#248;ye seg ned for deg. Forbannet v&#230;re den som forbanner deg, og velsignet v&#230;re den som velsigner deg! #12:3. 25:23. 4Mos 24:9. 30Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettopp var g&#229;tt ut fra Isak, sin far, da kom Esau, broren hans, tilbake fra jakten. </div><div class="p"> 31Han laget ogs&#229; til en velsmakende rett og bar den inn til sin far, og han sa: Vil ikke far st&#229; opp og ete av sin s&#248;nns vilt, s&#229; din sjel kan velsigne meg! 32Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn. #v.18. 25:25. 33Da ble Isak overm&#229;te forferdet, og han sa: Hvem var det da som kom inn til meg med vilt som han hadde skutt? Jeg &#229;t av det f&#248;r du kom, og jeg velsignet ham. Han skal ogs&#229; v&#230;re velsignet. 34Da Esau h&#248;rte sin fars ord, skrek han - et h&#248;yt, bittert skrik. Og han sa til sin far: Velsign ogs&#229; meg, far! #Heb 12:17. 35Men han svarte: Din bror kom med list og tok din velsignelse. 36Da sa han: Er det ikke med rette at han har f&#229;tt navnet Jakob? N&#229; har han to ganger overlistet meg. Min f&#248;rstef&#248;dselsrett tok han. Og se, n&#229; har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen til meg ogs&#229;? #25:26,31-34. 37Isak svarte og sa til Esau: Se, til herre over deg har jeg satt ham, og alle hans br&#248;dre har jeg gjort til hans tjenere. Med korn og most har jeg s&#248;rget for ham. Og hva skal jeg vel da gj&#248;re for deg, min s&#248;nn? 38Og Esau sa til sin far: Har du da bare &#233;n velsignelse, min far? Velsign meg, ogs&#229; meg, far! Og Esau gr&#229;t h&#248;yt. 39Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fruktbarhet skal ditt bosted v&#230;re, og uten himmelens dugg ovenfra. 40Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene. Men det skal skje, n&#229;r du river deg l&#248;s, da skal du bryte hans &#229;k av din nakke. </div><div class="s">Esau hater Jakob</div><div class="p"> 41Esau la Jakob for hat p&#229; grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart m&#229; vi ha s&#248;rgedager over min far, og da skal jeg sl&#229; i hjel Jakob, min bror. #32:3-11.</div><div class="p"> 42Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste s&#248;nn, hadde sagt. Da sendte hun bud etter sin yngste s&#248;nn Jakob og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne seg p&#229; deg og sl&#229; deg i hjel. 43Og n&#229;, min s&#248;nn, lyd ordet mitt: Bryt opp og flykt til Laban, min bror - til Karan. #24:29. 44Bli der hos ham en tid, til din brors harme har lagt seg. 45N&#229;r din brors vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt dette som du har gjort mot ham, da skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge p&#229; &#233;n dag! 46S&#229; sa Rebekka til Isak: Jeg er lei av livet p&#229; grunn av disse Hets d&#248;tre! Skulle n&#229; ogs&#229; Jakob ta seg en kone av Hets d&#248;tre - en slik som disse, en av landets d&#248;tre, hva skal jeg da leve for? </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch27" data-usfm="PSA.27">
 <div class="label">27</div><div class="s">Herren er mitt lys og min frelse</div><div class="p"> 1Av David. Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? #36:10. 2Mos 15:2. Jes 60:19. Mika 7:8. 2N&#229;r ugjerningsmenn kommer imot meg for &#229; sluke meg - mine motstandere og mine fiender, s&#229; snubler og faller de selv. 3Om en h&#230;r leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. #3:7. 4&#201;n ting har jeg bedt Herren om, det s&#248;ker jeg etter: At jeg m&#229; bo i Herrens hus alle mitt livs dager for &#229; skue Herrens prakt og grunne i hans tempel. #15:1. 23:6. 26:8. 84:2,3. 5For han gjemmer meg i sin hytte p&#229; den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. P&#229; en klippe f&#248;rer han meg opp. #31:21. 40:3. 91:1. Jes 4:6. 6N&#229; l&#248;fter jeg mitt hode h&#248;yt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren. 7Herre, h&#248;r min r&#248;st n&#229;r jeg roper, v&#230;r meg n&#229;dig og svar meg! </div><div class="p"> 8Mitt hjerte holder fram for deg [ditt ord]: S&#248;k mitt &#229;syn! - Herre, jeg s&#248;ker ditt &#229;syn. #34:5. 105:4. 5Mos 4:29. 9Skjul ikke ditt &#229;syn for meg! St&#248;t ikke din tjener bort i din vrede. Min hjelp har du v&#230;rt. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! 10For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg opp. 11Herre, l&#230;r meg din vei, og led meg p&#229; den rette sti for mine fienders skyld. #25:4,10. 26:12. 86:11. 12Overgi meg ikke til mine fienders mordlyst! For falske vitner st&#229;r opp imot meg, de fnyser av vold. 13&#197;, om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land! #31:20. 116:9. 142:6. Jes 38:11. Jer 11:19. 14Vent p&#229; Herren! V&#230;r ved godt mot! Ditt hjerte v&#230;re sterkt! Ja, vent p&#229; Herren! #31:25. 37:34. 130:5. Ord 20:22.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch3" data-usfm="JDG.3">
 <div class="label">3</div><div class="p"> 1Dette er de folk som Herren lot bli tilbake for &#229; pr&#248;ve Israel ved dem, alle de israelittene som ikke selv hadde v&#230;rt med i noen av Kana&#8217;ans-krigene, 2bare for at de kommende slekter i Israel skulle f&#229; kjennskap til krig og bli oppl&#230;rt i det, alle de som ikke f&#248;r hadde v&#230;rt med: 3Filistrenes fem fyrster og alle kana&#8217;aneerne og sidonierne og hevittene, som bodde p&#229; Libanon-fjellene, fra Ba&#8217;al-Hermon-fjellet til der hvor veien g&#229;r til Hamat. #Jos 13:2 ff. 4Ved dem var det Israel skulle bli satt p&#229; pr&#248;ve, s&#229; det kunne kjennes om de ville lyde Herrens bud, som han hadde gitt deres fedre ved Moses. #2:22. 5Mos 8:2. 5Men da Israels barn n&#229; bodde midt iblant kana&#8217;aneerne, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, </div><div class="p"> 6tok de d&#248;trene deres til koner og ga sine d&#248;tre til deres s&#248;nner og dyrket deres guder. #2Mos 34:16. 5Mos 7:3,4. Jos 23:12,13. Sal 106:35. 7Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba&#8217;alene og Astarte-bildene. #2:10,13. 5Mos 4:9. 8Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i Kusjan-Risatajims h&#229;nd, han som var konge i Mesopotamia. Og Israels barn tjente Kusjan-Risatajim i &#229;tte &#229;r. #2:14,20. Sal 106:41.</div><div class="s">Otniel</div><div class="p"> 9Da ropte Israels barn til Herren. Og Herren oppreiste en frelser for Israels barn, og han frelste dem. Det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror. #1:13. 6:6,7. 10:10,12. Apg 13:20. 10Herrens &#197;nd kom over ham. Han ble dommer i Israel og dro ut i strid, og Herren ga Kusjan-Risatajim, kongen i Mesopotamia, i hans h&#229;nd, s&#229; han vant over Kusjan-Risatajim. #6:34. 10:29. 13:25. 14:6-19. 11Og landet hadde ro i f&#248;rti &#229;r. S&#229; d&#248;de Otniel, Kenas&#8217; s&#248;nn.#5:31. 8:28. 13:1.</div><div class="s">Ehud</div><div class="p"> 12Men Israels barn fortsatte med &#229; gj&#248;re det som var ondt i Herrens &#248;yne. Og Herren ga Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne. #2:10,14. 4:1. 6:1. 1Sam 12:9.</div><div class="p"> 13Han fikk med seg Ammons barn og Amalek og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.#1:16. 5Mos 34:3. 14Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten &#229;r. 15Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste en frelser for dem, benjaminitten Ehud, Geras s&#248;nn, en keivhendt mann. Israels barn sendte ham en gang med en gave til Eglon, kongen i Moab. 16Da laget Ehud seg et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om seg under kl&#230;rne p&#229; sin h&#248;yre side. 17S&#229; f&#248;rte han gaven fram til Eglon, kongen i Moab. Men Eglon var en meget fet mann. 18Da Ehud hadde gitt gaven fra seg, lot han folkene som hadde b&#229;ret gaven, dra hjem. 19Men selv snudde han ved avgudene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til deg, konge! Da sa kongen: Hysj! S&#229; gikk de ut alle de som sto hos ham. 20Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kj&#248;lige sal p&#229; taket. Og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til deg! - Da reiste han seg opp fra stolen. 21Men Ehud rakte ut sin venstre h&#229;nd og tok sverdet fra sin h&#248;yre side og stakk det i magen hans. 22H&#229;ndtaket fulgte bladet inn, og fettet lukket til om bladet, for han dro ikke sverdet ut av livet p&#229; ham. Det stakk ut p&#229; baksiden. 23Og Ehud gikk ut i forhallen, og han lukket d&#248;ren til salen hvor han var, og l&#229;ste den. 24Og da han var g&#229;tt ut, kom tjenerne inn. Da de s&#229; at d&#248;ren til salen var l&#229;st, sa de: Han har nok et visst &#230;rend i svalkammeret. #1Sam 24:4. 25Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke opp d&#248;ren til salen. Da tok de n&#248;kkelen og lukket opp, og se, deres herre l&#229; d&#248;d p&#229; gulvet. 26Mens de ga seg tid, slapp Ehud bort. Han var allerede kommet forbi avgudene og kom fram til Se&#8217;ira. 27Da han kom dit, bl&#229;ste han i hornet p&#229; Efra&#8217;im-fjellet. Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, han gikk selv foran dem. #4Mos 10:9. 28Og han sa til dem: Skynd dere etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres h&#229;nd. S&#229; dro de ned etter ham, og de besatte vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over. #7:24. 12:5. 1Sam 17:47. 29Den gang hogg de ned omkring ti tusen mann av Moab, alle sterke og djerve menn, og ikke &#233;n slapp unna. 30S&#229; ble da Moab p&#229; den dagen ydmyket under Israels h&#229;nd, og landet hadde ro i &#229;tti &#229;r. </div><div class="s">Sjamgar</div><div class="p"> 31Etter ham kom Sjamgar, Anats s&#248;nn. Han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav. Ogs&#229; han frelste Israel. #5:6.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Det gamle testamentetPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Robert Roberts

gamle testamentet mosebøkene

gamle testamentet de historiske bøkene

gamle testamentet de store profetene

Jona