PUST

Frem til påske

Jesu Mirakler

Den lille faste

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Påskehistorie

Nådens hymne

Jesu læresetninger

Enkelheten ved å dele evangeliet

Å Takke

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch1" data-usfm="JOB.1">
 <div class="label">1</div><div class="s">Jobs rettferdighet, hans rikdom og hans familie</div><div class="p"> 1I landet Us* var det en mann som hette Job. Han var en uklanderlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde. #v.8. 2:3. Esek 14:14 ff.#1Mos 6:9. Luk 1:6. *landskap n&#230;r Edom. 2Han fikk sju s&#248;nner og tre d&#248;tre. 3Han eide sju tusen sauer og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og han hadde en stor mengde tjenere. Han var mektigere enn alle &#216;stens barn. 4Hans s&#248;nner pleide &#229; holde gjestebud p&#229; hver sin dag i hver sitt hus. Da sendte de bud til sine tre s&#248;stre og innb&#248;d dem til &#229; komme og ete og drikke sammen med dem. </div><div class="p"> 5S&#229; ofte en slik omgang med gjestebud var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han sto tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem. For Job sa: Kanskje s&#248;nnene mine har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid. #42:8.</div><div class="s">Herren gir Satan lov til &#229; sette Job p&#229; pr&#248;ve</div><div class="p"> 6S&#229; hendte det en dag at Guds s&#248;nner* kom og stilte seg fram for Herren. Og blant dem kom ogs&#229; Satan. #2:1 ff. *englene.</div><div class="p"> 7Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring p&#229; jorden. #1Pet 5:8. 8Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt p&#229; min tjener Job? For det er ingen p&#229; jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. 9Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? 10Har du ikke vernet om ham og hans hus og alt som hans er, p&#229; alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og buskapen hans har bredt seg vidt ut i landet. #Ord 10:22. Sak 2:9. 11Men rekk bare din h&#229;nd ut og r&#248;r ved alt det som hans er! Da vil han for visst si deg farvel like opp i ansiktet. 12Da sa Herren til Satan: Se, alt det han eier er i din h&#229;nd. Men mot ham selv m&#229; du ikke rekke ut din h&#229;nd. - S&#229; gikk Satan bort fra Herrens &#229;syn. </div><div class="s">Job mister hele sin rikdom og sine barn</div><div class="p"> 13S&#229; hendte det en dag mens hans s&#248;nner og d&#248;tre &#229;t og drakk vin i den eldste brorens hus, </div><div class="p"> 14da kom det et bud til Job og sa: Oksene pl&#248;yde, og eselhoppene beitet tett ved. 15Da kom sabeerne* over dem og tok dem. Tjenesteguttene hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna, s&#229; jeg kunne melde deg det. #*fra Saba i S&#248;r-Arabia. 16Mens han enn&#229; talte, kom en annen og sa: Guds ild for ned fra himmelen og rammet sm&#229;feet og tjenesteguttene, og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna, s&#229; jeg kunne melde deg det. 17Mens han enn&#229; talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte seg i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem. Tjenesteguttene hogg de ned med sverd, jeg var den eneste som slapp unna, s&#229; jeg kunne melde deg det. 18Mens han enn&#229; talte, kom en annen og sa: Dine s&#248;nner og d&#248;tre &#229;t og drakk vin i den eldste brorens hus. 19Da kom det med ett en sterk storm fra den andre siden av &#248;rkenen. Den tok tak i alle fire hj&#248;rnene p&#229; huset, s&#229; det falt sammen over de unge menneskene, og de omkom. Jeg var den eneste som slapp unna, s&#229; jeg kunne melde deg det. 20Da reiste Job seg og flerret ytterkappen sin. Han klipte h&#229;ret av hodet sitt og kastet seg ned p&#229; jorden og tilba #1Mos 37:29,34. Jos 7:6. Esr 9:3.</div><div class="p"> 21og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn v&#230;re lovet! #Fork 5:14. 1Tim 6:7. 22Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham. #2:10.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="JOB.2">
 <div class="label">2</div><div class="s">Job blir syk</div><div class="p"> 1S&#229; hendte det en dag at Guds s&#248;nner kom og stilte seg fram for Herren. Blant dem kom ogs&#229; Satan og stilte seg fram for Herren. #1:6 ff. 2Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring p&#229; jorden. 3Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt p&#229; min tjener Job? For det er ingen p&#229; jorden som han - en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Enn&#229; er han like uklanderlig. Uten grunn har du egget meg til &#229; &#248;delegge ham. 4Men Satan svarte Herren: Hud for hud! Men alt det en mann har, gir han for sitt liv. 5Rekk bare din h&#229;nd ut og r&#248;r ved hans ben og kj&#248;tt! Da skal han for visst si deg farvel like opp i ansiktet. #1:11. 6Da sa Herren til Satan: Se, han er i din h&#229;nd. Spar bare livet hans! #Luk 22:31. 7S&#229; gikk Satan bort fra Herrens &#229;syn. Og han slo Job med smertefulle byller fra fots&#229;len til issen. </div><div class="p"> 8Og Job tok seg et pottesk&#229;r og skrapte seg med det, der han satt midt i asken. #Jer 6:26. Esek 27:30. Jon 3:6. 9Da sa hans hustru til ham: Holder du deg like uklanderlig? Si Gud farvel og d&#248;! </div><div class="p"> 10Men han svarte: Du taler som en av de ufornuftige kvinner! Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke ogs&#229; det onde? - Under alt dette syndet Job ikke med sine lepper. #1:22.</div><div class="s">Jobs tre venner kommer for &#229; tr&#248;ste ham</div><div class="p"> 11Da Jobs tre venner fikk h&#248;re om all denne ulykken som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na&#8217;ama. De ble enige med hverandre om &#229; g&#229; til ham for &#229; vise ham medynk og tr&#248;ste ham. #4:1. 8:1. 11:1.</div><div class="p"> 12Mens de var et stykke p&#229; avstand, s&#229; de opp, men de kjente ham ikke igjen. Da brast de i gr&#229;t og flerret ytterkappene sine, og de kastet st&#248;v opp imot himmelen s&#229; det falt ned over hodet p&#229; dem. #1:20. Klag 2:10. 13S&#229; satt de hos ham der p&#229; jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa ett ord til ham, for de s&#229; at hans pine var meget stor. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch3" data-usfm="JOB.3">
 <div class="label">3</div><div class="s">Job forbanner den dagen han ble f&#248;dt</div><div class="p"> 1Deretter &#229;pnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble f&#248;dt. 2Job tok til orde og sa: 3La den g&#229; til grunne, den dagen da jeg ble f&#248;dt, og den natten som sa: Et guttebarn er unnfanget! #Jer 15:10. 20:14 ff. 4M&#229;tte den dagen bli til m&#248;rke! M&#229;tte Gud i det h&#248;ye ikke sp&#248;rre etter den, og intet lys str&#229;le over den! 5M&#248;rke og d&#248;dsskygge m&#229; kreve den tilbake! Skyer m&#229; leire seg over den! Alt det som gj&#248;r en dag m&#248;rk, m&#229; skremme den! 6Den natten - m&#229;tte mulm ta den! La den ikke bli regnet med blant &#229;rets dager, og ikke komme med i m&#229;neders tall! 7Ja, la den natten bli ufruktbar! M&#229;tte aldri noe gledesrop lyde i den! 8La dem som forbanner dager, forbanne den, de som er kyndige i &#229; mane fram Leviatan! #Jes 27:1. 9La dens stjerner bli m&#248;rke i demringen, la den vente p&#229; lys som ikke kommer! La den aldri f&#229; se morgenr&#248;dens &#248;yelokk! 10For den stengte ikke d&#248;ren til min mors liv, og den skjulte ikke plage for mine &#248;yne. 11Hvorfor d&#248;de jeg ikke i mors liv? Hvorfor ut&#229;ndet jeg ikke straks jeg var f&#248;dt? #10:18,19. Fork 4:2.</div><div class="p"> 12Hvorfor tok kn&#230;r imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die? 13N&#229; kunne jeg ha ligget stille og hvilt. Jeg kunne f&#229;tt sove og ha ro - 14sammen med konger og jordens vismenn, de som bygde seg ruiner, 15eller med fyrster som eide gull, som fylte husene sine med s&#248;lv, 16eller jeg hadde ikke v&#230;rt til, likesom et nedgravd, ufullb&#229;ret foster, - lik et barn som aldri s&#229; lyset. #Sal 58:9. 139:16. Fork 6:3. 17Der har de ugudelige holdt opp &#229; rase, der hviler de trette. 18Der har alle fanger ro, de h&#248;rer ikke slavedriverens r&#248;st. 19Liten og stor er der like, og trellen er fri for sin herre. 20Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til dem som har bitterhet i sjelen, </div><div class="p"> 21de som venter p&#229; d&#248;den uten at den kommer, og s&#248;ker den mer ivrig enn en graver etter skjulte skatter, #&#197;p 9:6. 22de som gleder seg med jubelrop og fryder seg n&#229;r de finner sin grav? 23Hvorfor blir lyset gitt til en mann som veien er skjult for, den som Gud har stengt inne p&#229; alle kanter? #19:8. 24Mine sukk er blitt mitt daglige br&#248;d, mine klager str&#248;mmer fram som vannet. #Sal 42:4. 102:10. 25For alt det fryktelige som jeg fryktet for, har funnet meg, og det jeg gruer for, har grepet meg. 26Jeg har ikke fred, ikke ro. Jeg har ikke hvile, det kommer alltid ny uro. #7:13,14.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch4" data-usfm="JOB.4">
 <div class="label">4</div><div class="s">Elifas: Herren straffer aldri uskyldige folk</div><div class="p"> 1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: #2:11. 2Om en pr&#248;vde &#229; tale et ord til deg, ville du da ta det ille opp? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake? 3Selv har du rettledet mange og styrket maktl&#248;se hender. #Jes 35:3. Heb 12:12. 4Dine ord reiste opp igjen den som snublet, og vaklende kn&#230;r har du styrket. 5Men n&#229;, n&#229;r det gjelder deg selv, blir du motl&#248;s. N&#229;r det rammer deg selv, blir du redd. #21:4. Ord 3:11. 24:10. 6Er ikke din gudsfrykt din tillit, din redelige ferd ditt h&#229;p? 7Tenk etter: Hvem omkom uskyldig? Og hvor gikk den rettskafne til grunne? </div><div class="p"> 8Etter det jeg har sett, har de som pl&#248;yde urett og s&#229;dde ulykke, ogs&#229; h&#248;stet det. #Ord 22:8. Hos 10:13. Gal 6:7,8. 9De g&#229;r til grunne for Guds &#229;nde, for hans vredespust blir de til intet. 10L&#248;ven br&#248;ler, og den unge l&#248;ve har en mektig r&#248;st, men de unge l&#248;vers tenner blir brukket. #Sal 3:8. 58:7. 11L&#248;ven omkommer av mangel p&#229; rov, l&#248;vinnens unger blir spredt. 12Et ord kom listende til meg, det l&#248;d for &#248;ret mitt som en hviskende lyd, </div><div class="p"> 13under urolige tanker ved nattlige syner, n&#229;r mennesket synker i dypeste s&#248;vn. 14Angst kom over meg s&#229; jeg skalv, redselen fikk mine ben til &#229; riste. 15En &#229;nd str&#248;k forbi mitt ansikt, og h&#229;rene reiste seg p&#229; mitt hode. 16Den sto der, jeg skjelnet den ikke klart, en skikkelse sto der for mine &#248;yne. Jeg h&#248;rte en stille r&#248;st som hvisket: #1Kong 19:12. 17Kan et menneske v&#230;re rettferdig for Gud? Kan en mann v&#230;re ren for sin skaper? #15:14 ff. 25:4 ff. 18Se, han stoler ikke engang p&#229; tjenerne sine, og han finner feil hos sine engler - 19enn si da hos dem som bor i et leirhus*, som har sin grunnvoll i st&#248;vet - de som knuses lettere enn m&#248;ll. #10:9. 33:6. 1Mos 3:19. Sal 103:14.#*mennesket, skapt av jord, 1Mos 2:7. 20Fra morgen til kveld - s&#229; er de knust, de er borte for alltid og ingen gir akt p&#229; det. 21Blir ikke deres teltsnor trukket ut*? De d&#248;r, men visdom har de ikke funnet. #8:22. 18:13. Jes 38:12. 2Kor 5:1.#*s&#229; det jordiske telt faller sammen, 2Kor 5:1.</div>
 </div>
 </div>
</div>

gamle testamentet visdomsbøkenePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer