Tatt På FerskenPrøve

Røverne på korset 

Det er gammelt nytt at mennesker tabber seg ut og gjør dumme ting. Vanlige reaksjoner når vi gjør dumme ting er enten å glatte over bulken, angre og innrømme feilen, eller å stå for det man har gjort. Sistnevnte er et fenomen som jeg føler får mer og mer plass i samfunnet, og som har fått en større røst i løpet av de siste årene. Disse røstene er ofte realitykjendiser som gjør ting som er ytterst på kanten av hva som er greit. Ofte ser vi at deres reaksjon på en konfrontasjon er at de skjønner at mange kan oppfatte det de gjorde som galt eller støtende, men at de står for det de har gjort og angrer ikke.

I Lukas 23 leser vi om hvordan Jesus blir anklaget, pint, spottet, korsfestet og til slutt fullbyrder oppdraget Gud har pålagt Ham ved å dø. Jesus henger på korset sammen med to andre forbrytere som også skulle få sin straff. Den ene av disse begynner å spotte Jesus. Han ber Jesus, hvis han virkelig er Guds sønn, om å frelse Ham selv og de andre. Den andre forbryteren hysjer på spotteren og påpeker at det er latterlig urettferdig at Jesus måtte korsfestes sammen med dem på denne måten - Jesus hadde jo ikke gjort noe galt. Tilslutt spør han også om Jesus kan huske på ham når han kommer til sitt rike. 

Om vi leser litt mellom linje i disse versene fra Lukas 23,39-43, kan vi si at den ene av røverne angret på det han hadde gjort, mens den andre stod for det han hadde gjort og angret ikke. Jesus ser til angeren til den ene røveren og sier til ham “I dag skal du være med meg til paradis”. Jesus viser tydelig her at han omfavner anger og erkjennelse. Man kommer ikke unna å tabbe seg ut eller gjøre dumme ting, men så lenge vi angrer ønsker Jesus oss velkommen til sine armer. I 1. Johannes 1,9 står det «Men dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett».