Å tilgi de som sårer ossPrøve

Slett lista over andres urett

Hver dag samler vi opp erfaringer for fremtidige tilbakeblikk—forhåpentlig til glede for oss. Men noen ganger skjer det vonde ting som har en permanent innvirkning på livet vårt. Noen ganger blir noen skadet på grunn av andres dårlige valg. En fyllekjører kan komme uskadd fra en bilulykke, mens passasjeren blir varig berørt av en fysisk eller mental skade. En person kan gjøre stor skade på andre gjennom tankeløse eller egoistiske handlinger. Hvordan kan vi i det hele tatt begynne å tenke på å tilgi sånne feil?

Tilgivelse innebærer å bevisst gi slipp på andres smertefulle handlinger og synder. Du velger å ikke huske andres feil. Salme 103:8-12 demonstrerer Guds forsettelige tilgivelse. “Han anklager ikke for alltid” (selv om han har rett til det), og “Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss.” Dette er en evig avstand; de to horisontene møtes aldri. Gud fjerner med vilje syndene våre så han ikke ser dem, han husker de ikke lenger! Hvordan kan vi praktisere en slik tilgivelse? Bare den kjærligheten som gis oss gjennom Den hellige ånd kan forvandle hjertene våre nok til å ikke “gjemme på det onde” (1. Korinterbrev 13:5). Denne form for tilgivelse er smidd av Guds nåde i våre hjerter, og er motivert av sann kjærlighet for andre.

Det er veldig vanskelig å tilgi andre når vi konstant har fokus på vår egen lidelse og egne vanskeligheter. Se heller på hvordan Gud håndterte krenkelser: “For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Johannes 3:16). Guds kjærlighet til oss fikk han til å ofre sin Sønn for å sørge for tilgivelse for våre synder. Er det meningen at vi skal tilgi slik? Ja! Men ikke i vår egen kraft! Vi vil naturligvis huske hendelser i livene våre. Noen ting kan vi bokstavelig talt aldri “glemme.” Men holder vi telling med andres feil? Husker vi eller gjenopplever vi de negative detaljene hver gang vi ser personen?

Guddommelig tilgivelse visker ikke ut minnene våre, men det setter oss i stand til å viske ut lista over andres urett, og til å leve i gjenopprettede relasjoner. Med tiden, og ved Guds Ånd, vil vi se at kjærlighet har erstattet de negative tankene og følelsene våre mot de som har gjort oss vondt.