Lukas 5
5
Is ap hiane wogu legesa aʼge aphwami wogenebil denaga lemagoluk naduk yoʼgo enebesi wene
(Matius 4:18-22; Markus 1:16-20)
1Agauwa mesik erlige re, at Yesus ik Genesaret omugwema eba edik oruakma re, aphwami modok aʼbik Allah iak enesaʼgo holuogoluk eʼbek odoktu egesa. 2Odokti lagaihwe, is ap hiane wogu legesa aʼge logon ik so ʼbiren aʼge ik esaʼgoma poluk e, sum hiane sum hiane wogu legesa aʼge emerugumu il yerentesi. 3Il yerentesirik e, Yesus ebe ik so Simon en aʼge ano ogola ʼgwi lagarik e,
“Ik so yu wei nagat hegilogo peraknebi suk o,” oluk, Simon moʼgulesi. Asogo moʼgulotluk, at ebe so ogola huragarik e, aphwami aʼbik ebano ik esaʼgoʼgwe oruakma wene moʼgulentesi. 4Arat moʼgulontoluk e, at Yesus en Simon disogo moʼgulesi,
“Hiane aʼbik wagup en e, henebe ik ede ʼburl ʼgelaʼge eria loluk sum egeik aʼge ai ʼbelakpei lit o,” oluk moʼgulentesimu, 5at Simon en e,
“Nue! Hup hwedik ʼbelabogwi modok welege aʼge re, mesik modok wo erlak o. Aʼgeat de, hat en moʼgulnigenma en e, an en sum egeik ʼbelabigat o,” oluk 6asogo moʼgulotluk ʼbelakpegesa ʼgal e, hiane modok aʼbik ogola yagaragama onosum ano derlep u ʼgelaʼge aga. 7Asogo agama, is enarilak ik so mu aʼge mesik ogola welegesa aʼge en lerentaumagoluk, eneʼgik map hogulat worlentigisa. Asogo worlentigisema re, is ano wegesarik e, hiane ebano dedilogo re, so mesik ogola yagarogulat, mesik ogola yagarogulat, so ʼbirenat emde lorophegeik yagatil legesa aʼgeat de, hiane eʼgin en, so ik ogola wohaiyogoluk tegei. 8Asogo tigoluk tegeimu, at Simon ano Yesus ilem odogorlu pam huragarik e,
“Nue e! An wiak taga legi aʼge yu re, yema uknoboluk lak o,” oluk moʼgulesi. 9Hiane aʼbik wegesa ai en, at Simon arilak enemin onogorlok egesarik e, asogo moʼgulegisa. 10Ai ʼgelaʼge at Simon arilak enemin hwedik aʼge Zebedeus eiyagai Yakobus Yohanes eʼbirek, asogoat onogorlok agama re, at Yesus en Simon disogo moʼgulesi,
“Hogorlok hagun o. Hiane wasu legen ai ʼgelaʼge re, hwerli yogodak en e, aphwami wogenebil denaga lorogun ani o,” oluk moʼgulesi. 11Asogo egeimu re, ik so ano ik iak pam pou wegesarik e, di aʼge yu aʼge ʼberlegat ukpoluk Yesus eʼberlik legesa.
At Yesus en ap mesik ebam hwenaʼgo ʼgelaʼge oruakma obaptegei wene
(Matius 8:1-4; Markus 1:40-45)
12Asogo legesarikmu en, agauwa mesik erlige re, Yesus o seli mesik lagarik oruakma, ap mesik yebil hwenaʼgo ʼgelaʼge onogorlok aʼge ebetne aʼbik agarik welat, at en Yesus il hesirik e, odogorlu pam hweriogo welat hau weriselat e, disogo moʼgulesi,
“Yesus, nue! Hat en obapnebagun epegen holuk e, elirat obapnoboat o,” oluk moʼgulesi. 13Moʼgulesimu, at Yesus en ap ano eʼgik tenak pasulat e,
“Obaphebaigoluk taga legi. Holuk e, op emen o,” oluk, moʼgulosokhwe erianoat, yebil hwenaʼgo ʼgelaʼge ano modok erlak aga. 14Erlak agama, at Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Hat en e,
Yesus en asogo obapnebesi, oluk e, aphwami logon modok moʼgulentagun o. We, ap Allah eiye aʼge en il hiouwagoluk, eʼbek laguntik e, disogo tip. At Musa en eselat e,
Aphwami enebam op agai holuk, Allah paget disogo po yo, oluk egei ano hegitsogoat,
Nebam hwenaʼgo ʼgelaʼge ano erlak agama op egi o, oluk, Allah akhit mesik pasumu pobi hobuagoluk, mesik pei lak,” oluk esaʼgo wusogo perakpesi.
15Esaʼgo wusogo perakpesi aʼgeat de, Yesus en obaptegei aʼge ebano obok sagatil legesema, aphwami aʼbik hweligisarik, is di ou yu ou enebam oruak aʼge obabonobuagoluk e, Yesus eʼbek modok aʼbik odoktu aga legesa. 16Asogo tugukhweat de, at Yesus seʼban igoluk ebe aphwami erlakma o leimu eba lasu laga.
At Yesus en ap mesik eʼgik oyuk soborak aʼge obaptegei wene
(Matius 9:1-8; Markus 2:1-12)
17Agauwa mesik erlige re, at Yesus wene moʼgulentasu oruakma, is ap Farisi aʼge emin, Allah iak pelal wogo aʼge moʼgulontogu legesa aʼge emin, onowi o Galilea doʼgo en, Yudea en, kota Yerusalem en, eʼbek wegesarik enesaʼgo hologo hweriogo oruakma, nenaik ʼgain Onuk Logo aʼge en aphwami ou wiak aʼge Yesus en obabenebise lemagoluk anni wogentasukhwe obabenebise laga. 18Asogo obabenebisoma re, ap mesik eʼgik oyuk soborak modok welaga aʼge erlis demak pam ʼbourak oruakhwe e yesogo woluk wegesarik e, Yesus ebe olema oruakma ologotma ʼbelabi ʼguogoluk tigisa. 19Asogo tuogoluk tigisa aʼgeat de, aphwami modok ʼbeterak oruak en e, ʼgesogo woluk ʼgu ʼgelaʼgeat agama, ap ano o dum pam woluk ligegesarik e, dum hialholuk erlis demogo nogese laga aʼge ano ebe demogo modok oruakhwe aphwami aʼbik ebano eneʼgerlakma ʼburl, at Yesus oruak hegitsogo ologotma ʼbiasogo ʼbelakpegesa. 20ʼBelakpegesema, at Yesus en,
“Is ai enede nebam heʼberik pegesarik en woluk wegesa hegi o,” oluk il enagat ontoluk e,
“Nare e! Hat wiak taga legen aʼge re, an en erlagapsogo ukpegi o,” oluk moʼgulesi. 21Asogo moʼgulesimu, is ap Allah iak pelal wogo eiye aʼge emin, is ap Farisi aʼge emin, onogola en e,
“Nis aphwami wiak togu lege aʼge ai, is aphwami logon en erlagapsogo ukpo no? We, at Allah ematek en nak e, elirat erlagapsogo pasu aʼgeat de, at ap yu ogola en Allah mi-miarak pasulat onuk wiagap pasu yu sa epegep,” oluk onogola epegesa. 22Asogo epegesema, at Yesus en e, is onogola epegesa aʼge enagat pobirak onoboluk e,
“His honogola asogo oborogu legep ai nopaget. 23An en ap yu wene moʼgulom e, se ʼgelaʼge re, ʼge epegep.
Hat wiak taga legen aʼge ai, arat erlagapsogo ukpegi o, oluk moʼgulegis ai se aʼge ʼgelaʼge moʼgulegis epegep a? Ye, at e,
Hebe inoroguntik lak o, oluk moʼgulom nak e, se ʼgelaʼge opogu legep a. Erlak o. Hebe inoroguntik lak o, oluk moʼgulummu re, eʼginat o. 24Eʼgin aʼgeat de, an abat daklau wegi ano re, ʼgwiangma yema welat, aphwami di wiak yu wiak togwi aʼge an enat erlagapsogo ukpasu lemagoluk, Allah en eiye taknebesi aʼge ano pobirak nebagup en,” oluk moʼgulentesirik e, ap eʼgik oyuk soborak aʼge ano disogo moʼgulesi,
“Hebe inoroguntik hegerlis demogo nogo ese legen aʼge ano horloluk e, howi pam lak o,” oluk moʼgulesi. 25Asogo moʼgulosokhwe erianoat, ap ano aphwami ebano enilem inagarik e, egerlis delak nogo ese laga aʼge ano horloluk Allah erliktil-til owi pam laga.
26Asogo tegeimu aphwami ebano enebe ʼberlegat onogorlok en mu ebelesogo tigisarik e, disogo egesa,
“Nenil yogodak hege ai re, modok mu aʼgeat hege yu nonogorlok e,” oluk Allah erliktigisa.
At Yesus en ap Lewi yoʼgo pesi wene
(Matius 9:9-13; Markus 2:13-17)
27Asogo toluk at Yesus o eba en libagarik e, ebela pam lasulat il yethesi ʼgal e, ap uang pemerintah paget ʼgonu oluk wogwi aʼge mesik onuk Lewi ai, kantor uang ʼgonu oluk wogumu eba hweriogo oruakma il hesi. Asogo oruakma il hesirik e,
“Neʼberlik suk o,” oluk moʼgulesimu re, 28inagarik, di aʼge yu aʼge ʼberlegat ukpoluk e, eʼberlik laga. 29Lagarik e, at owi pam Yesus ebaget seni logat seregei. Asogo sogo poluk e, aphwami aʼbik uang pemerintah paget ʼgonu oluk wogu legesa aʼge emin, aphwami pema akhit emin, at emin huregesarik soʼboru mesikmu noʼgu legesa. 30Asogo noʼgumu, is ap Farisi aʼge emin, is ap Allah iak pelal wogo eiye aʼge emin en e, at Yesus osi iak wogu legesa aʼge ebano disogo moʼgulentesi,
“His e, ap uang pemerintah paget ʼgonu oluk wogwi aʼge emin, is pema wiak togwi aʼge emin, henemin soʼboru mesikmu noʼgu legep eba nopaget,” oluk moʼgulentigisa. 31Asogo moʼgulentigisema, at Yesus en e,
“Is aphwami agaikhen enebam op ou erlak aʼge, dokterlak en ou obabonobuagoluk yoʼgo onobo no? Erlak o. We, enebam ou oruak holugat, dokterlak yoʼgo onobo yo. 32An wegi ai re, aphwami op togwi aʼge yoʼgo enebaigoluk wegi puk. Erlak o. We, aphwami wiak togwi aʼge ai ukpoluk enebabut heberlemagoluk, yoʼgo enebaigoluk wegi o,” oluk moʼgulentesi.
Seʼban uogoluk soʼboru noʼgwi erlak ʼbonuk welegesa wene
(Matius 9:14-17; Markus 2:18-22)
33Asogo moʼgulentesirik eʼberlik en e, is aphwami pema en Yesus disogo moʼgulegisa,
“Is ap Yohanes osi iak wogwi aʼge eba, agauwa aʼbik wolom erlakma en, seʼban uogoluk holuk e, soʼboru noʼgwi erlak ʼbonuk welat seʼbanat ogwi welagai yo. Ye, is ap Farisi aʼge onosi eniak wogwi aʼge ai re, asogoat togwi o. Aʼgeat de, is ap hat hiak wogwi aʼge ai re, we, yogunat soʼboru noʼgulat, anggur eʼgen aʼbosu noʼgulat, noʼgwi yema re,” oluk moʼgulegisa. 34Asogo moʼgulegisema re, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“Ap mesik en ugwe hwerlasulat e, arilak orokhwi yoʼgo onobouwa aʼge enemin welat,
His soʼboru weat welemis o, oluk moʼgulonto epegep? Mia o. 35Asogo aʼgeat de, ap ai arilak orokhwi onoboluk ebe woluk lo aʼge agauwa oruagat o. Asogo woluk loma eria hegit nak e, is ai agauwa mesik soʼboru noʼgwi erlak ʼbonuk welemayat o,” oluk moʼgulentesi.
36Asogo moʼgulentesirik e, wene mesik ebam elitsogo re, disogo moʼgulentesi,
“Aphwami en, sum naduk ʼbuktogwi aʼge derlep oso holuk, sum ʼget aʼge ʼbalogo naduk aʼge ai pam dopnorak poluk terleben togwi erlak o. Asogo terleben togwi holuk e, ʼget aʼge derlep tua aʼge ano wiak agalat, naduk aʼge ai pam terleben tumu re, emin hegit erlakma no oluk e, wiak agalat, tua o. 37Ai ʼgelaʼge, aphwami en anggur eʼgen ʼberelogo aʼbosu ʼget aʼge ik eʼbe domba agap aʼge edam heleʼgik aʼge pam naʼgogwi erlak o. Asogo naʼgu holuk e, aʼbosu ʼget aʼge ai en e, sup tagalat derlepsogo anggur eʼgen aʼbosu ebe herlil eselat, ik eʼbe ano eminat derlep tua o. 38Holuk e, anggur eʼgen aʼbosu ʼget aʼge ai re, ik eʼbe ʼget aʼge pamat naʼgu o. 39Ye, is aphwami en e,
Anggur eʼgen aʼbosu naduk aʼge oduk op nasu legi, oluk ogulat e, pobuk ʼget aʼge no enebit ago yo,” oluk moʼgulentesi.
Цяпер абрана:
Lukas 5: WUL
Пазнака
Падзяліцца
Капіяваць

Хочаце, каб вашыя адзнакі былі захаваны на ўсіх вашых прыладах? Зарэгіструйцеся або ўвайдзіце