Apostlenes gjerninger 4
4
Peter og Johannes blir arrestert
1-4Mens Peter og Johannes talte til folket, kom prestene, offiseren for tempelet og saddukeerne også for å høre på dem. Saddukeerne var de som ikke trodde på oppstandelsen. De ble rasende over at Peter og Johannes forkynte for folket at det gjennom Jesus fantes en oppstandelse fra de døde. De tok dem til fange og satte dem i fengsel til dagen etter, siden det allerede var kveld.
Men mange av dem som hadde hørt forkynnelsen, begynte å tro. Tallet på mennene som hadde overgitt livet sitt til Jesus, steg til omkring 5000, i tillegg til alle kvinner og barn.
Talen for Det jødiske råd
5-7Dagen etter samlet de religiøse lederne seg i Jerusalem, sammen med rådsherrene og de skriftlærde. Øverstepresten Annas var også til stede sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og den øvrige slekten til øversteprestene. De stilte Peter og Johannes midt mellom seg og spurte: «Med hvilken autoritet har dere gjort dette? Og i hvilket navn har dere gjort dette?»
8-10Peter var fylt av Den Hellige Ånd, og han sa til dem: «Ærede myndighet og ledere av folket! Hvis vi i dag skal bli dømt for en god gjerning, eller for måten en hjelpeløs mann er blitt helbredet på, så skal det bli kjent for hele Israels folk at det er kraften fra Jesus fra Nasaret som har gjort denne mannen frisk. Han som dere korsfestet, har Gud vekket opp fra de døde.
11-12Det er Ham det står om i De hellige skriftene når det står: Den steinen som ikke var god nok for bygningsmennene, den de kastet vekk, er den steinen som er blitt hovedsteinen i bygningen. Frelsen finnes hos Ham, og det er ingen annen i denne verden som kan frelse oss. Nei, det er bare Jesu navn som gir oss frelse.»
Forbud mot å forkynne
13-17De ble forundret over Peters og Johannes’ frimodighet, og at de kunne tale slik, for de visste at de var mennesker uten utdannelse og opplæring. De kjente dem igjen, og forsto at de hadde vært sammen med Jesus. Da de så mannen som var blitt frisk stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot. Etter at de hadde bedt dem gå ut fra rådssalen, begynte de å diskutere med hverandre hva de skulle gjøre med dem. De sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? De har gjort et slikt tydelig tegn for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte for det. Men for at dette ikke skal spre seg videre ut blant folket, bør vi true dem alvorlig. Vi må forby dem å tale om Jesus.»
18-20De hentet dem inn igjen og ga dem klar beskjed om at de ikke fikk tale eller undervise i Jesu navn. Da svarte Peter og Johannes: «Dere får selv vurdere om det er rett å lyde mennesker mer enn Gud.
For vi kan ikke slutte å fortelle om det som vi har sett og hørt.»
21-22Da truet de dem enda mer, og så lot de dem gå. På grunn av folkets begeistring turte de ikke å straffe Peter og Johannes. Alle lovpriste Gud for det disse mennene hadde gjort. Den lamme som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år.
Bønn om frimodighet
23-26Da Peter og Johannes var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det som øversteprestene og lederne hadde sagt til dem.
Da de hørte dette, ba de i fellesskap til Gud: «Herre, Du er den som har skapt Himmelen og jorden og havet og alt det som er i dem.
Det er Du som gjennom Din tjener David har forutsagt dette, for Han har skrevet: ‘Hvorfor er folk som lever uten Gud, så opprørt? Hvorfor er de opptatt av meningsløse ting? Jordens konger og andre mektige personer rotter seg sammen for å gå mot Herren og mot Ham som Gud har sendt.’
27-31Nettopp dette skjedde da både Herodes og Pontius Pilatus, folk fra forskjellige nasjoner, og til og med israelitter slo seg sammen mot Din Sønn, Jesus. Dette gjorde de for å fullføre det som Du på forhånd hadde bestemt skulle skje med Jesus. Nå ber vi Deg, Herre, om å se til truslene deres. Hjelp oss slik at vi frimodig kan forkynne Ditt budskap. Rekk ut Din hånd og la det skje helbredelser, under og tegn i Din hellige tjener Jesu navn.»
Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet, og alle som var til stede, ble fylt av Den Hellige Ånd, og de fortsatte å forkynne Guds Ord fryktløst og frimodig.
De troende deler alt
32-33Alle de som var kommet til tro på Jesus, var en sammensveiset flokk – med ett hjerte og én sjel. Ingen holdt det de eide, for seg selv, men de delte med hverandre og hadde alt felles. Guds kraft var med dem, og apostlene vitnet for alle at Jesus hadde stått opp igjen. Guds velsignelse var over dem alle.
34-35Det var heller ingen av dem som manglet noe. Alle som eide jordeiendommer eller hus, solgte disse og ga pengene til apostlene. Apostlene delte ut pengene videre til hver enkelt ettersom de hadde behov.
36-37En av apostlene het Joses, men ble også kalt Barnabas, som oversatt betyr «oppmuntringens sønn». Hans slekt var etterkommere av Levi, og han kom fra Kypros. Også han solgte jordeiendommen sin og kom med pengene og ga dem til apostlene.
Currently Selected:
Apostlenes gjerninger 4: BGO_Hver
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
