Apostlenes gjerninger 4:13-22

Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og skjønte at de var mennesker uten utdannelse og opplæring, undret de seg. De kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus. Da de så mannen som var blitt frisk, stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot. Etter at de hadde bedt dem om å gå ut fra rådssalen, samtalte de seg imellom. Og de sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et åpenbart tegn er blitt gjort ved dem, er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det. Men for at dette ikke skal spre seg videre ut blant folket, la oss nå true dem alvorlig så de fra nå av ikke taler mer til noe menneske i dette Navnet.» Så kalte de på dem og befalte at de slett ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: «Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om. For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt.» Så truet de dem enda mer og lot dem gå. De fant ingen utvei til å straffe dem, på grunn av folket, siden alle æret Gud for det som hadde skjedd. For den mannen dette helbredelsestegnet var blitt utført på, var over 40 år gammel.