Apostlenes gjerninger 4:13-22 - Sammenlign alle versjoner

Del

Men da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus. Og da de så mannen som var blitt helbredet stå ved deres side, kunne de ikke si imot. De sendte dem da ut av rådssalen og begynte å samrå seg, og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et tydelig tegn er skjedd ved dem. Det kan vi ikke nekte. Men for at dette ikke skal utbre seg enda mer blant folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mer å tale til noe menneske i dette navnet. Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt. De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd. For mannen som dette helbredelsestegnet var skjedd med, var mer enn førti år gammel.

Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus, og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. De sendte dem ut av rådssalen og møttes for å rådslå med hverandre. De sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenlyst under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte for det. Men dette må ikke få lov til å spre seg mer blant folk. Derfor skal vi true dem så de ikke taler til noe menneske mer i dette navnet.» De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og undervise i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd. Mannen som var blitt helbredet ved dette underet, var jo over førti år.

De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus. Og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. De sendte dem ut av rettssalen og begynte å rådslå sammen: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenbart under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det. Men dette må ikke få lov til å bre seg mer blant folk, og derfor skal vi true dem til ikke å tale til noe menneske mer i dette navn.» De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og lære i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: «Dere får selv avgjøre om det etter Guds vilje er rett å lyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» De truet dem da enda mer, men lot dem gå. For de fant det ikke mulig å straffe dem så lenge hele folket priste Gud for det som var skjedd. Mannen som var blitt helbredet ved dette under, var jo over førti år.

Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og skjønte at de var mennesker uten utdannelse og opplæring, undret de seg. De kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus. Da de så mannen som var blitt frisk, stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot. Etter at de hadde bedt dem om å gå ut fra rådssalen, samtalte de seg imellom. Og de sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et åpenbart tegn er blitt gjort ved dem, er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det. Men for at dette ikke skal spre seg videre ut blant folket, la oss nå true dem alvorlig så de fra nå av ikke taler mer til noe menneske i dette Navnet.» Så kalte de på dem og befalte at de slett ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: «Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om. For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt.» Så truet de dem enda mer og lot dem gå. De fant ingen utvei til å straffe dem, på grunn av folket, siden alle æret Gud for det som hadde skjedd. For den mannen dette helbredelsestegnet var blitt utført på, var over 40 år gammel.

Men da de så Peters og Johannes'frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus; og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot. De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa: Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte. Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske! Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud! for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt. De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd; for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.