Jesaja 51
51
Guds frelse skal vare evig
1Hør på meg,
dere som jager ¬etter rettferd,
dere som søker Herren!
Se på fjellet dere er hogd ut av,
på steinbruddet dere er tatt fra. #Sal 68,27; Jes 48,1; Matt 5,6
2Se på Abraham, deres far,
og på Sara, som fødte dere!
Han var bare én ¬da jeg kalte ham,
men jeg velsignet ham
og gav ham en tallrik ætt. #1 Mos 12,1ff; 17,5.6; Jos 24,3; Rom 4,11
3Ja, Herren skal trøste Sion,
trøste alle øde steder i landet.
Han gjør ørkenen der lik Eden
og ødemarken ¬lik Herrens hage.
Der skal være fryd og glede,
takkesang og strengespill. #1 Mos 2,8; Jes 61,2.3
4Lytt til meg, mitt folk,
vend øret til, du min folkeætt!
For lov går ut fra meg,
min rett blir til lys for folkene.
5Min rettferd nærmer seg,
min frelse bryter fram,
mine armer skal hjelpe folkene
så de får sin rett.
Fjerne kyster håper på meg,
de venter på min sterke arm.
# 51,5 min rettferd Fortsettelsen viser at Guds rettferd her er ensbetydende med frelse. Sml. 45,8; 46,13; Rom 1,17; 3,21ff.
6Løft øynene mot himmelen,
og se på jorden her nede!
Himmelen skal forsvinne ¬som røk,
jorden skal slites ut som klær,
og de som bor der, ¬skal dø som mygg.
Men min frelse skal vare evig,
min rettferd skal aldri få ende. #Sal 102,27; Jes 50,9; Luk 21,33
7Hør på meg,
dere som har kjennskap ¬til rettferd,
du folk som har min lov ¬i hjertet!
Vær ikke redd ¬for menneskers hån,
bli ikke skremt ¬av deres spottende ord! #Sal 37,31; Matt 5,11
8De skal bli som møllspiste klær,
lik ulltøy som er fortært av mott.
Men min rettferd skal vare evig,
min frelse fra slekt til slekt.
Gud skal hjelpe Sion som i gamle dager
9Våkn opp, du Herrens arm,
våkn opp og kle deg i kraft!
Våkn opp som i gamle dager,
som i svunne tider!
Var det ikke du som felte Rahab
og gjennomboret draken? #2 Mos 14,14; Sal 74,13.14; 89,11; Jes 27,1; 52,1; Esek 29,3ff
10Var det ikke du ¬som tørrla sjøen,
som tørket ut vannet ¬i det store dyp
og gjorde sjøbunnen til en vei,
så de utfridde kunne gå over? #2 Mos 14,21ff; Sal 66,6
11Nå skal de vende tilbake,
de som Herren fridde ut.
De kommer til Sion med jubel,
med evig glede om sin panne.
Fryd og glede skal nå dem igjen,
sorg og sukk skal flykte. #35,10+
12Jeg er den som trøster dere.
Hvem er da du som frykter
mennesker som må dø,
menneskebarn ¬som visner lik gress? #Sal 118,6; Jes 40,6; Matt 10,28; Hebr 13,6
13Hvorfor glemmer du Herren, ¬din skaper,
han som spente ut himmelen
og la jordens grunnvoll?
Hvorfor skjelver du stadig, ¬dagen lang,
for undertrykkerens raseri
når han sikter ¬på å ødelegge deg?
Hvor blir det vel av hans raseri? #44,24; Jer 2,32; Hos 8,14; 13,6
14Snart skal den lenkebundne ¬slippe fri;
han skal ikke dø og gå i graven,
og ikke skal han mangle brød. #33,16
15Jeg er Herren din Gud
som setter havet i opprør, ¬så bølgene bruser,
Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn. #54,5; Jer 10,16; 31,35; Am 4,13
16Jeg har lagt mine ord ¬i din munn
og skjult deg i skyggen ¬av min hånd.
Jeg som spente ut himmelen
og la jordens grunnvoll,
sier til Sion: «Du er mitt folk.» #49,2; 59,21; Jer 1,9; Joh 7,16
Våkn opp, Jerusalem!
17Våkn opp, våkn opp ¬og reis deg,
Jerusalem, du som måtte drikke
vredens beger fra Herrens hånd
og tømme helt til bunns
den skålen som gjorde deg ør! #Sal 60,5; 75,9; Jer 25,15; Åp 14,10
18Av alle sønnene hun fikk,
var det ingen ¬som ville leie henne.
Av alle de barna hun fostret,
var det ikke én ¬som tok henne i hånden.
19Ulykker rammet deg ¬dobbelt opp
– hvem syntes synd på deg? –
herjing og ødeleggelse, ¬sult og sverd
– hvem var det ¬som trøstet deg? #Jer 15,5
20Maktesløse lå dine sønner
på alle gatehjørner,
som antilopen i garnet,
rammet av Herrens ¬brennende vrede,
av trusselen fra din Gud. #Klag 2,19
21Så hør nå dette, du stakkar,
du som er drukken, ¬men ikke av vin!
22Så sier Herren, ¬din Herre og Gud,
som strider for sitt folk:
Se, nå tar jeg ut av din hånd
den skålen som gjorde deg ør;
aldri mer skal du drikke
av min brennende vredes ¬beger.
23Jeg rekker det til dem ¬som plaget deg,
til dem som sa: «Legg deg ned,
så vi kan gå over deg!»
Du måtte gjøre din rygg ¬lik flat mark,
lik en vei som de drog fram på. #Sal 129,3
Markert nå:
Jesaja 51: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Jesaja 51
51
Guds frelse skal vare evig
1Hør på meg,
dere som jager ¬etter rettferd,
dere som søker Herren!
Se på fjellet dere er hogd ut av,
på steinbruddet dere er tatt fra. #Sal 68,27; Jes 48,1; Matt 5,6
2Se på Abraham, deres far,
og på Sara, som fødte dere!
Han var bare én ¬da jeg kalte ham,
men jeg velsignet ham
og gav ham en tallrik ætt. #1 Mos 12,1ff; 17,5.6; Jos 24,3; Rom 4,11
3Ja, Herren skal trøste Sion,
trøste alle øde steder i landet.
Han gjør ørkenen der lik Eden
og ødemarken ¬lik Herrens hage.
Der skal være fryd og glede,
takkesang og strengespill. #1 Mos 2,8; Jes 61,2.3
4Lytt til meg, mitt folk,
vend øret til, du min folkeætt!
For lov går ut fra meg,
min rett blir til lys for folkene.
5Min rettferd nærmer seg,
min frelse bryter fram,
mine armer skal hjelpe folkene
så de får sin rett.
Fjerne kyster håper på meg,
de venter på min sterke arm.
# 51,5 min rettferd Fortsettelsen viser at Guds rettferd her er ensbetydende med frelse. Sml. 45,8; 46,13; Rom 1,17; 3,21ff.
6Løft øynene mot himmelen,
og se på jorden her nede!
Himmelen skal forsvinne ¬som røk,
jorden skal slites ut som klær,
og de som bor der, ¬skal dø som mygg.
Men min frelse skal vare evig,
min rettferd skal aldri få ende. #Sal 102,27; Jes 50,9; Luk 21,33
7Hør på meg,
dere som har kjennskap ¬til rettferd,
du folk som har min lov ¬i hjertet!
Vær ikke redd ¬for menneskers hån,
bli ikke skremt ¬av deres spottende ord! #Sal 37,31; Matt 5,11
8De skal bli som møllspiste klær,
lik ulltøy som er fortært av mott.
Men min rettferd skal vare evig,
min frelse fra slekt til slekt.
Gud skal hjelpe Sion som i gamle dager
9Våkn opp, du Herrens arm,
våkn opp og kle deg i kraft!
Våkn opp som i gamle dager,
som i svunne tider!
Var det ikke du som felte Rahab
og gjennomboret draken? #2 Mos 14,14; Sal 74,13.14; 89,11; Jes 27,1; 52,1; Esek 29,3ff
10Var det ikke du ¬som tørrla sjøen,
som tørket ut vannet ¬i det store dyp
og gjorde sjøbunnen til en vei,
så de utfridde kunne gå over? #2 Mos 14,21ff; Sal 66,6
11Nå skal de vende tilbake,
de som Herren fridde ut.
De kommer til Sion med jubel,
med evig glede om sin panne.
Fryd og glede skal nå dem igjen,
sorg og sukk skal flykte. #35,10+
12Jeg er den som trøster dere.
Hvem er da du som frykter
mennesker som må dø,
menneskebarn ¬som visner lik gress? #Sal 118,6; Jes 40,6; Matt 10,28; Hebr 13,6
13Hvorfor glemmer du Herren, ¬din skaper,
han som spente ut himmelen
og la jordens grunnvoll?
Hvorfor skjelver du stadig, ¬dagen lang,
for undertrykkerens raseri
når han sikter ¬på å ødelegge deg?
Hvor blir det vel av hans raseri? #44,24; Jer 2,32; Hos 8,14; 13,6
14Snart skal den lenkebundne ¬slippe fri;
han skal ikke dø og gå i graven,
og ikke skal han mangle brød. #33,16
15Jeg er Herren din Gud
som setter havet i opprør, ¬så bølgene bruser,
Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn. #54,5; Jer 10,16; 31,35; Am 4,13
16Jeg har lagt mine ord ¬i din munn
og skjult deg i skyggen ¬av min hånd.
Jeg som spente ut himmelen
og la jordens grunnvoll,
sier til Sion: «Du er mitt folk.» #49,2; 59,21; Jer 1,9; Joh 7,16
Våkn opp, Jerusalem!
17Våkn opp, våkn opp ¬og reis deg,
Jerusalem, du som måtte drikke
vredens beger fra Herrens hånd
og tømme helt til bunns
den skålen som gjorde deg ør! #Sal 60,5; 75,9; Jer 25,15; Åp 14,10
18Av alle sønnene hun fikk,
var det ingen ¬som ville leie henne.
Av alle de barna hun fostret,
var det ikke én ¬som tok henne i hånden.
19Ulykker rammet deg ¬dobbelt opp
– hvem syntes synd på deg? –
herjing og ødeleggelse, ¬sult og sverd
– hvem var det ¬som trøstet deg? #Jer 15,5
20Maktesløse lå dine sønner
på alle gatehjørner,
som antilopen i garnet,
rammet av Herrens ¬brennende vrede,
av trusselen fra din Gud. #Klag 2,19
21Så hør nå dette, du stakkar,
du som er drukken, ¬men ikke av vin!
22Så sier Herren, ¬din Herre og Gud,
som strider for sitt folk:
Se, nå tar jeg ut av din hånd
den skålen som gjorde deg ør;
aldri mer skal du drikke
av min brennende vredes ¬beger.
23Jeg rekker det til dem ¬som plaget deg,
til dem som sa: «Legg deg ned,
så vi kan gå over deg!»
Du måtte gjøre din rygg ¬lik flat mark,
lik en vei som de drog fram på. #Sal 129,3
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).