Bibelen For BarnPrøve

Hvem skapte oss? Bibelen, Guds Ord, forteller hvordan menneskeslekten ble til. For lenge siden skapte Gud det første mennesket og kalte ham Adam. Gud skapte Adam fra jordens støv. Da Gud pustet liv i Adam, ble han levende. Han var i en vakker hage som ble kalt Eden.

Før Gud skapte Adam, skapte han en vakker verden full av fantastiske ting. Steg for steg skapte Gud hauger og gressletter, duftende blomster og høye trær, fugler med fargerike fjærdrakter og summende bier, hval som lekte i havet og sleipe snegler. Når sant skal sies skapt Gud alt som er – ALT SOM ER.

I begynnelsen, før Gud skapte noen som helst, fantes det ingenting annet enn Gud. Ingen folk eller steder eller ting. Ingenting. Ikke noe lys og ikke noe mørke. Ikke opp og ikke ned. Ikke noe "i går" og ikke noe "i morgen". Det var bare Gud – og Han hadde ingen begynnelse. Så gjorde Gud noe!

I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.

Og jorden lå hulter til bulter. Mørket hvilte over dypene. Så talte Gud. "La lyset bli til."

Og lyset ble til. Gud kalte lyset dag og mørket kalte han for natt. Natten og morgenen ble den første dagen.

På den andre dagen, samlet Gud vannene i havene, sjøene og innsjøene på sine faste steder under himmelhvelvingen. På den tredje dagen sa Gud: "La det tørre landet vise seg." Og det skjedde.

Gud bød også gresset og blomstene og buskene og trærne å vokse frem. Og så dukket de opp. Så ble det natt og morgen på den tredje dagen.

Så skapte Gud solen, månen og så mange stjerner at ingen kan telle dem. Natten kom og deretter morgenen den fjerde dagen.

Havdyrene og fiskene og fuglene var de neste på Guds liste. På den femte dagen skapte han digre sverdfisker og bittesmå sardiner, langbeinte struts og bittebittesmå kolibrier. Gud skapte alle slags fisker som fylte vannene på jorden og alle slags fugler som skulle bebo jorden og havet og himmelrommet. Så ble det natt og deretter morgen den femte dagen.

Så talte Gud enda en gang. Han sa: "La jorden føre frem levende skapninger..." Alle slags dyr og insekter og krypdyr ble til. Det var digre elefanter som fikk jorden til å skjelve, og arbeidssomme bevere som bygget. Det var apete aper og klumsete krokodiller. Det var meitemakk som møljet og det var ekorn som eglet. Det var sjanglende giraffer og kosesyke katter. Alle slags dyr skapte Gud den dagen.

Og så ble det natt og morgen den sjette dagen.

På den sjette dagen gjorde Gud noe annet - noe helt spesielt. Alt var nå rede for menneskene. Det fantes nå mat som vokste og det var dyr som kunne hjelpe ham.

Og Gud sa, "La oss skape mennesket i vårt avbilde. La ham være Herre over alt som er på jorden." SÅ SKAPTE GUD MENNESKET I SITT EGET AVBILDE; I GUDS AVBILDE SKAPE HAN HAM ...

Gud talte til Adam. "Spis alt du ønsker i hagen. Men ikke spis fra treet som gir kunnskap om godt og ondt. Dersom du eter av det treet kommer du garantert til å dø."

Og Herren Gud sa: "Det er ikke bra for mennesket at det skal være alene. Jeg vil gi ham en medhjelper." Gud førte da frem for Adam alle fuglene og dyrene. Adam gav dem alle sammen navn. Han må ha vært veldig smart som greide å gjøre det. Men blant alle fuglene og dyrene fantes det ingen som passet Adam som partner.

Gud lot derfor en dyp, dyp søvn falle over Adam. Så tok han fra siden av den sovende mannen, og formet en kvinne fra det han tok. Kvinnen som Gud skapte var helt perfekt som partner for Adam.

Gud skapte alt sammen i løpet av seks dager. Så velsignet Gud den syvende dagen og gjorde den til hviledag. I Edens hage levde Adam og Eva, kvinnen hans, i fullkommen lykketilstand og var lydige mot Gud. Gud var deres HERRE, han forsørget dem og var deres venn.

Slutt