Bibelen For BarnPrøve

Noah var en mann som tilbad Gud. Alle andre hatet og nektet å følge Gud. En dag sa Gud noe sjokkerende. "Jeg vil utslette denne onde verden," sa Gud til Noah. "Bare deg og familien din vil jeg redde."

Gud advarte Noah at en stor flom skulle komme over hele jorden. "Du må bygge deg en stor ark, en båt som er stor nok for deg og familien din og mange dyr," sa Gud til Noah. Gud gav Noah nøyaktige instruksjoner. Noah begynte straks å arbeide.

Sannsynligvis mobbet folkene Noah når han forklarte hvorfor han bygget arken. Noah bygget likevel. Han fortsatte også å fortelle menneskene om Gud. Men ingen hørte på ham.

Noah hadde sterk tro. Han trodde Gud selv om det aldri noensinne hadde regnet på jorden. Snart stod arken klar og var fylt med forsyninger.

Da begynte dyrene å komme. Gud sendte syv par av noen av dyrene og to av andre. Store og små fugler, bittesmå og høye dyr kom til arken.

Kanskje folkene ropte og mobbet Noah da dyrene gikk ombord i arken. Men de sluttet ikke å synde mot Gud. De bad heller ikke om lov å få bli med i arken.

Til sist var alle dyrene og fuglene ombord i arken. "Gå ombord i arken," sa Gud til Noah. "Du og familien." Noah, kona hans, de tre sønnene hans og konene deres gikk ombord i arken. Så stengte Gud døren!

Så begynte det å regne. Det begynte å høljeregne over hele jorden i førti dager og førti netter.

Flommen vellet inn over byer og landsbygder. Da det sluttet å regne stod vannet høyt over alle fjellene. Alt som pustet døde.

Mens vannet steg, fløt arken oppå vannet. Det var sikkert mørkt inne, og det skumpet og bumpet sikkert og de var helt sikkert redde. Men arken beskyttet Noah fra flommen.

Etter fem måneder med flom, sendte Gud en vind som begynte å blåse over jorden. Sakte, men sikkert stranden arken på fjellene i Ararat. Noah ble værende ombord i førti dager mens vannet fortsatte å synke.

Noah sendte en ravn og en due ut av et åpent vindu øverst på arken. Da de ikke fant noe tørt sted å hvile, vendte duen tilbake til Noah.

En uke senere forsøkte Noah enda en gang. Duen kom tilbake med en kvist med ferske olivenblader i nebbet. Neste uke skjønte Noah at jorden var tørr fordi duen ikke lenger kom tilbake.

Gud fortalte da til Noah at tiden nå var inne til å forlate arken. Sammen slapp Noah og familien hans dyrene ut av arken.

Hvor takknemlig må ikke Noah ha følt seg! Han bygget et alter og tilbad Gud der, fordi Gud hadde frelst ham og familien hans gjennom den grufulle flommen.

Gud hadde gitt Noah et herlig løfte. Aldri mer skulle han sende en flom som skulle straffe hele jorden for menneskenes synd.

Gud gav ham en ting som skulle hjelpe ham å huske dette. Regnbuen var tegnet på at Gud holdt sitt løfte.

Noah og familien hans begynte et nytt liv etter flommen. Med tiden begynte Noah og hans etterkommere å befolke jorden på nytt. Alle verdens nasjoner kommer fra Noah og hans barn.

Slutt