Tilbedelse i adventstidenPrøve

Jeg håper jeg får en ny sykkel.
Jeg håper laget mitt vinner denne kampen.
Jeg håper folk liker meg.
Jeg håper hun liker meg.
Jeg håper jeg kommer inn på den skolen.
Jeg håper jeg får drømmejobben.
Jeg håper noen vil ønske å gifte seg med meg.
Jeg håper jeg får en forfremmelse.
Jeg håper jeg får barn en dag.
Jeg håper jeg er en god person.
Jeg håper jeg jeg kan vokse av meg denne vanen.
Jeg håper de ikke dømmer hvor skittent huset mitt er.

Jeg håper jeg slutter å føle meg på denne måten.
Jeg håper ikke alt dette er bortkastet.
Jeg håper jeg ikke blir skuffet over livet mitt.
Jeg håper...
Jeg håper...
Jeg håper...

Livene våre blir kartlagt av hva vi håper på.

Ordspråkene 13,12:
“Langvarig venting gjør hjertet sykt, et oppfylt ønske er et livets tre.”

Vi forhandler mellom et sykt hjerte og oppfyllelse hele livet, gjør vi ikke?

Som barn lærer vi at når vi håper på noe kan det bare gå disse to veiene. Vi gjør alt i vår makt for å unngå et sykt hjerte og for å sikre oppfyllelse.

Tenk over dette: det var en gang et håpløst folk, og Gud snakket til dem gjennom profeten Jesaja.

Jesaja 9,6:
“For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig gud, Evig far, Fredsfyrste.”

Det høres fantastisk ut, men legg til 700 år med venting

Lukas 2,12:
“...Dere skal finne et barn, som er svøpt og ligger i en krybbe.”

Fra tiden da Jesaja kom med profetien og til tiden da Jesus ble født gikk det omtrent 700 år, for å ikke nevne at tiden fra Abraham til Jesus var omtrent 2000 år.

Gud gir løfter, men ikke et tidsrom. Høres kjent ut?

Mye av vår bekymring kommer fra vår manglende evne til å være tålmodig. Vi mistolker “ikke ennå” for “aldri.” (Derav blir hjertet sykt!)

1 Peter 1,13b:
“...sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.”

Å ha håpet sitt i Gud er å være tålmodig med Gud. Det er å tro at ikke alle faktaene har kommet ennå. Det er å tro at historien ikke er ferdig med å bli skrevet. Det er å tro at det fortsatt er noe som ikke har blitt avslørt eller oppdaget. Det er å tro at på tross av ventingen vil det bli født et barn,som er “sann Gud av den sanne Gud, lys fra det evige lys.”

Håp ser mot Kristus — lengtende etter å bli oppfylt.

Johannes åpenbaring 22,2b:
“Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.”

Livene våre er kartlagt av det vi håper på. Kartet er langt, men det leder et sted.

Ifølge Johannes syn i åpenbaringen leder det til et tre av liv. Som ordspråket over vil vår lengsel bli oppfylt. Dette håpet vil ikke skuffe oss.

Se mot det fremtidige løftet Gud har gitt deg denne høytiden ved å se på dette barnet som endelig er ankommet. Hva ser du? Bare et barn i en vugge? Eller en trekrybbe som holder livet selv, som peker mot det ultimate livets tre?

Det håper jeg.

Jeg håper du ser det.

...

Bønn:

Kristus bær mitt håp. Hjelp meg til å se deg. Hjelp meg å se.

Øvelse:
Lag et kart over livet ditt og start med dine tidligste håp. Skriv nok til å huske følelsen, men ikke dvel. Når du er ferdig med livskartet ditt, skriv dette: Jeg håper min lengsel vil bli oppfylt i Kristus.
Takk Gud for måtene han allerede holder dette løftet på.