Tilbedelse i adventstidenPrøve

Fred. 

Det hebraiske ordet for “fred” er “shalom”. Det betyr “å være trygg, sikker, perfekt, komplett, ikke mangle noe.” Shalom innebærer tilstedeværelsen av velvære og harmoni, både innvendig og utvendig. Det innebærer også fravær av engstelse og stress. Bibelsk er det et fremtidsrettet ord. 

En skulle tro at fødselen til Prinsen av “shalom” må ha vært fredfull. 

Skulle en tro. 

Matteus 1,18-19 

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 

Vi vet veldig lite om Josef, Jesu jordiske far. Han er snekker. Han er en håndverker i kjeledress som arbeider med hendene sine. Han er ikke en akademiker, ikke en forretningsmann og ikke en prest. Han er en “ærlig dags arbeid for en ærlig dags lønn” type fyr. 

Når forloveden hans blir gravid (ved Den hellige ånd, men det vet han ikke ennå), er svaret hans eksemplarisk. På tross av at han mest sannsynlig var dypt såret, står det at han “ikke ønsket å føre skam over henne“ og bestemmer seg for å håndtere situasjonen i stillhet, uten oppstyr. Han ønsker å skåne henne for skammen han vet kunne komme. Josef holder hodet kaldt og han gjengjelder det han antar å være ondt med godt. Med andre ord er han en god mann. 

På dette punktet i historien er han absolutt ikke fredfull. 

Matteus 1,20a

Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm.

Josef funderte på dette til langt på natt. Selv drømmene hans var dominert av situasjonen. Han var midt i en stressende drøm da en engel dukker opp, i drømmen hans, med en jobb. 

Matteus 1,20b-23

Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel

Engler er fremtredende i Jesu fødselshistorie. De kommer i blendende glans og er beryktet for å bringe “gode nyheter om en stor glede!” Men for Josef, selv om disse nyhetene absolutt er gode, er konsekvensene for han her og nå vanskelige. 

Josef skal fortsette mot ekteskapet. Maria og hennes sønn er veldig viktige. Maria er den som profeten vitnet om. Jesus vil frelse mennesker fra syndene sine. Det er gigantiske skjebner. 

Men hva med Josef? Interessant nok er det ingenting om hans eget liv, hans egen innflytelse. Det er som om ettermælet skal knyttes opp mot disse to: jomfruen og sønnen hennes. 

“Ikke prøv å være en helt, Josef” — kan jeg forestille meg at vennene hans sier. “Det var bare en dum drøm.” 

Matteus 1,24-25

Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Gud kommanderer Josef til å gjøre noe, og han akter å gjøre det. Gjennom ubehag, prøvelse, engstelse, utfordring og skam (les: ikke-fred), vil han oppdra Fredsfyrsten. 

Hvis jeg var Josef ville jeg hatt noen oppfølgingsspørsmål. Men Josef spør ikke om noe. Han stoler på Gud og adlyder. 

Faktisk, av alle karakterene i den første delen av Jesu liv, er det Josef som får mest tid sammen med himmelske budbærere. Gjentatte ganger dukker engler opp med en vanskelig jobb. Gjentatte ganger stoler Josef på Gud og adlyder. Se selv…

Matteus 2,13-14

Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: “Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.“ Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. 

Matteus 2:19-21

Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: “Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.“ Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. 

Vi prøver så hardt å håndtere vår egen innflytelse, vårt eget ettermæle, vår egen fred. Så mye bekymring, så mye stress, så lite fred kommer fra å prøve å mane frem noe meningsfylt for evigheten av kjødelig styrke. Gud ber oss ikke om å skille havet, men om å gå gjennom det. Gud ber ikke Josef om å forklare ekteskapet sitt og familien sin til verden — han ber Josef stole på Han og adlyde. 

Tillit og lydighet er slik vi lar Gud oppfylle løftet sitt. Ved å gjøre det, slik som Josef, får vi fred. 

Filipperne 3,13b-14; 4,7

Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Bestem deg denne julen for å overlate skjebnen din til Gud, og som Josef, knytte ettermælet ditt til Fredsfyrsten. 

...

Bønn:

Gud, gi meg din fred. Hjelp meg til å stole på og adlyde Deg

Øvelse:

På hvilke måter har du forsøkt å skvise betydning for evigheten ut av kjødelig styrke? 

På hvilke områder kaller Gud deg til å stole på og adlyde han, selv om det er vanskelig?