Известные библейские стихи из Første Mosebok 2

Поделиться

Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til sin kone, og de skal være én kropp.

Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt for Adam å være alene. En hjelper som passer til ham, vil Jeg gjøre for ham.»

Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.

Da sa Adam: «Dette er endelig bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, siden hun ble tatt av mannen.»

Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet.

Begge var nakne, både Adam og hans kone, men de skammet seg ikke.