Известные библейские стихи из Første Mosebok 6

Поделиться

Herren angret at Han hadde formet menneskene på jorden, og Han ble sorgfull i sitt hjerte.

Da så Herren at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hans hjertes tanker var fulle av ondskapsfulle planer hele dagen.

Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

Dette er Noahs slektsbok. Noah var en rettferdig mann, han var ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.

Da sa Herren: «De menneskene Jeg har skapt, vil Jeg utslette fra jordens overflate, ja, både mennesker og dyr, krypet og fuglene i luften, for Jeg angrer at Jeg skapte dem.»

Da menneskene begynte å bli mange på jorden, og fikk døtre, skjedde det: Guds sønner så menneskenes døtre, at de var vakre. Blant dem tok de seg koner, dem de selv valgte. Herren sa: «Min Ånd skal ikke strides med mennesket for evig, for i sin villfarelse er det bare kjøtt. Menneskets dager skal være 120 år.» Det var kjemper på jorden i de dager, og også senere, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn. Dette var de mektige fra gammel tid, de navngjetne menn.

Slik gjorde Noah. I ett og alt gjorde han som Gud hadde befalt ham.

Gud sa til Noah: «Jeg har satt Meg fore å gjøre slutt på alt kjøtt, for ved dem er jorden blitt fylt av vold. Og se, Jeg skal ødelegge dem sammen med jorden.

Bygg deg en ark av gofertre! Lag rom i arken og dekk den med bek innvendig og utvendig!

Gud så på jorden, og se, den var fordervet. For alt kjøtt hadde gjort sin vei fordervet på jorden.

Av hver levende skapning blant alt kjøtt og blod skal du ta med to av hver art inn i arken, for å holde dem i live sammen med deg. De skal være hann og hunn.