Markus 1

1
1. Capitel
1Dit es di Begen van-t Evangelium, van Jesus Christus, Gottes Seen.
2Üs er skrewwen stånt ön di Profeten: Lukke jens, ik stjür min Engel voar di hen, diär di Wei foar di bereite skel.
3Hat es di Stem van en Pröst ön di Wildnis: Bereitet di Wei foar di Herr, en måket sin Steggelken törogt.
4Johannes wiär ön di Wildnis, döpet, en prötjet van di Döp en Bekiring tö Foriwing van Send.
5En dit hile jüdisk Lönd ging üt tö höm, en danen van Jerusalem, en let jam döpe van höm ön di Jordan, en bekänt jår Send.
6Mar Johannes hed Kloader van Kamēlhiren, hed en ledern Görtel om sin Lunken, en ēt Krekkenspringers en wild Hönning.
7En prötjet en sprok: Diär komt Jen eter mi, di es starker üs ik, ik sen-t ek werdig, dat ik mi foar höm büg, en sin Skogrimen loas måke.
8Ik döpe ju me Weter, mar hi wel ju me di hellig Geist döpe.
9En hat gebört om di sallew Tid, dat Jesus van Nazareth ön Galiläa kâm, en let sik döpe van Johannes ön di Jordan.
10En metjens stapt hi üt dit Weter, såg, dat di Hemmel ipenging, en di Geist, allik üs en Düf, diälkommen üp sin Haud.
11En diär kam en Stem van Hemmel: Dü best min lew Seen, diär mi rogt håget!
12En bald drēw di Geist höm üt ön di Wildnis.
13En hi wiär diär ön di Wildnis viärdig Dagen, en wåd forsjukt van di Satan, en wiär bi di wild Dirten, en di Engeler betinet höm.
14Eter dat Johannes aurlöwert wåd, kam Jesus ön Galiläa, en prötjet dit Evangelium van Gottes Könningrik.
15En said: Di Tid es volbrågt, en Gottes Könningrik es naibi kjemmen; bekir ju, en līw dit Evangilje.
16En diär hi bi di See van Galiläa ging, såg hi Simon, en Andreas, sin Brödher, dat ja jår Natten ön di See smēt, for jat wiär Feskers.
17En Jesus said tö jam: Föllige mi eter, ik wel junk tö Menskenfeskers måke.
18Metjens forlet jat jår Natten, en fölligt höm eter.
19En diär hi diärvan en litjet firder ging, såg hi Jacobus, en Seen van Zebedäus, en Johannes, sin Brödher, dat jat jår Natten ön-t Skep törogt måket, en dådelkst röp hi jam.
20En jat let jar Vader Zebedäus ön-t Skep me di Dailoaners, en fölligt höm eter.
21En ja kâm na Kapernaum; en dådelkst ging hi üp di Sabbath iin ön di Skūl en lirt.
22En ja forwundert jam aur sin Līr; for hi lirt gewaltig me Mündigheid, en ek üs di Skreftlirten.
23En diär wiär ön jar Skul en Mensk me en fül Geist, di skrīlt.
24En said: Wat hå wü me di tö skaffin, Jesus van Nazareth? Dü best kjemmen, om üs tö fortilgin. Ik weet, hokken dü best, nemmelk di Hellig van Gott.
25En Jesus trüwwet jam en said: “Swügge stel, en får üt van höm!
26En di Geist rēw höm, en röp me gurtem Stem, en ging üt van höm.
27En ja wåd al sa bestört, dat ja jam önder arküder fråget en said: “Wat es dit? Wat foar en ni Lir es dit? Hi hēd ja Magt aur di fül Geister, en ja harke höm?
28En sin Gerügt ging gau ombi ön di Gegend van Galiläa.
29En ja ging dådelkst üt di Skul, en kam ön Simon en Andreas jår Hüs, me Jacobus en Johannes.
30En Petrus sin Swigermoder leid, en hed di Koald; en metjens said ja tö höm van hör.
31En hi ging īn tö hör, fåtet hör bi Hund, en rogt hör ap; en metjens forlet hör di Koald, en jü betinet jam.
32Mar ön Indnem, diär di Sen diälgingen wiär, brågt ja tö höm allerlei Krånken en Besetenen.
33En di hile Stad forsåmelt sik voar di Hüsdür.
34En hi holp vūl Krånken, diär me mangerlei Sjugten plåget wiär, en drēw vūl Düweler üt, en let di Düweler ek tö spreken kom, for ja küd höm.
35En ön Miärnem voar Dai stönd hi âp, en ging üt. En Jesus ging üt ön en wȫst Plå̄ts, en bödigt diär.
36En Simon, en danen, diär me höm wiär, fölligten höm eter.
37En diär ja höm ek#1.37 Die Negation steht nicht im Grundtext; sie ist von Clemens irrtümlicherweise eingefügt worden. foand, said ja tö höm: “Alle Man sjukt di.”
38En hi said tö jam: “Let üs ön di naist Städer gung, dat ik uk diär prötje; for diärtö sen ik kjemmen.
39En hi prötjet ön jår Skulen ön hīl Galiläa, en drēw di Düweler üt.
40En diär kam tö höm en Fülflötiger, hi boad höm, fǟl höm tö Fut, en said tö höm: “Wan dü wedt, da kjenst dü mi nog rīn måke.
41En Jesus beämket höm, en strakt di Hund üt, rȫrt höm ön, en sprok tö höm: “Ik wel-t dö, ūd rīn!”
42En diär hi sa sprok, ging di Fülflötigheid van höm en hi wåd rīn.
43En me en strǟng Befel drēw Jesus höm metjens van sik.
44En said tö höm: “Se tö, dat dü Nemmen wat saist; mar gung hen en wise di bi di Pröst, en awere foar din Rensking, wat Moses forordnet hēd, tö en Tjügnis foar jam.
45Mar diär hi ütkam, begent hi vul van di Skreft#1.45 Die Wörter van di Skreft sind von Clemens irrtümlicherweise eingefügt worden. tö forkindigen en dit Gerügt tö forbredin: sa dat hi van nü of ön ek moar ipenbår ön di Stad gung küd, mar hi wiär bütten ön di wȫst Plå̄tsen, en ja kam tö höm van ark Sid.

ప్రస్తుతం ఎంపిక చేయబడింది:

Markus 1: NFNT

హైలైట్

షేర్ చేయి

కాపీ

None

మీ పరికరాలన్నింటి వ్యాప్తంగా మీ హైలైట్స్ సేవ్ చేయబడాలనుకుంటున్నారా? సైన్ అప్ చేయండి లేదా సైన్ ఇన్ చేయండి